Gla-tur og nedtur

Regnet stilnet enda litt, så jeg tok med de pene og rene pintoene mine ut på tur så Santee skulle få strekke litt på bena. Det gjorde han til gangs, og vi storkoste oss alle tre. Jeg lot meg fasinere av at han var konsekvent på å løpe på motsatt side av Sioux til hvor jeg gikk - byttet jeg side, så byttet han også - og den ene gangen hvor det rett og slett ikke var plass. Ja da bremset han opp, trippet forbi og sa liksom "hei" i farta før han spant avgårde igjen. Og når vi tuslet tilbake mot stallen, ja da kom han og hang seg på mamsen og meg slik at det gikk pent og pyntelig for seg. Vel inne i stallen leide jeg Sioux inn i boksen først, og regnet med at han ville komme etter, men da hørte jeg et skikkelig spetakkel. Stakkars Flekkulf kælva på stallgangen. Han kom seg raskt på bena igjen, men da var han både molefonken og viste tydelig at han hadde slått seg. Han fikk trøstedrikke litt melk hos Sioux, så gikk jeg over ham. Skrubbsår på begge framben, samt at han helt konsekvent avlastet venstre bak. Jeg lot ham hvile bittelitt, så tok jeg dem begge med meg ut for å gå litt. Både for å se om han var halt, og i så fall hvor halt, og fordi det gjerne er bra for dem. Han var blid og fornøyd, men gikk tydelig urent bak, og han var overhodet ikke interessert i noe annet enn å skritte pent og rolig. Lot ham så komme inn og hvile en god times tid før jeg leide ut igjen, og gjentok dette to ganger. Føllfestivalen henger i en veldig, veldig tynn tråd...

The rain let up, so I took my clean and lovely pintos out for a walk so Santee could stretch his legs some. He did, and we all had great fun. I was fascinated to notice that he consistently chose to run past Sioux on the opposite side from me - if I changed sides, so would he - and the one time where there wasn't room for him to pass other than beside me, he stopped, trotted calmly past while looking at me, and then sped away. When we returned to the yard he joined us, and behaved impeccably. In the stable I led Sioux into the box in front of him, and suddenly heard a great commotion. He'd slipped and fallen! He got back up quickly, but seemed a bit worse for wear. He had a bit of a comfort drink of milk from Sioux, and then I looked him over. Scratches on both front legs, and not quite happy to put weight on his left hindleg.I let him rest for a little while, and then took them both out for a short walk to see if he was lame, and if so, how lame. And also because movement can be very good at times like that. He was more than happy to be out, but didn't run about like he normally would. Back inside he had a lie down and rested for a good hour before we took a short walk. And then another before I left for the evening. Doesn't bode well for the foal festival tomorrow...