Overføring av læring

Det er jo vel og bra om man har en hest som er trafikksikker i en gitt situasjon. Det vil si at den er trygg i kjente omgivelser, trenger selskap av en annen hest, eller må håndteres på en helt bestemt måte. Men myyye bedre om man har en hest som er trafikksikker overalt, også alene og selv om man ikke er annet en normalt flink, trygg og rolig i trafikken selv. Trine har i første omgang trent Biloxi i trafikken sammen med Kongla. Så har hun vært ute og gått på tur med ham, uten firbent støttekontakt. I dag tok jeg meg en tur til stallen selv om Trine var borte, og tok med meg Veslebrunen på tur ned til den trafikkerte rundkjøringen for å overføre læringen til meg før han reiser hjem og alt blir "nytt". På vei dit fikk jeg trent på flere små, men utrolig nyttige ting. Som at Biloxi godt kan gresse, men skal bli med meg med det samme jeg spør, og uten at det blir noe drakamp. Trine har vist og forklart hvordan jeg nesten ignorerer hodet og leietauet, men heller setter ham i gir bak. Beveger rumpa seg kommer naturlig nok hodet opp uten at jeg haler og drar, og jeg var fornøyd med at jeg greide å huske tenke og handle litt annerledes slik at dette gikk fint til tross for at han var verdens sultneste. Nede ved rundkjøringen fikk vi vist Rønnaug - som steppet inn som fotograf - at Biloxi og jeg faktisk er akkurat like trafikksikre. Joda, vi lar oss lett distrahere av spiselige fristelser, men vi mister ikke helt fokus og oppfører oss som vi skal.

It's good to have a horse who is safe in traffic in a given situation. Say in familiar surroundings, or with a horse companion, or being handled in a particular manner. But it's much, much better to have a horse who is safe in traffic anywhere, even alone, and even handled by a normally competent and calm person. Trine started out getting Biloxi used to traffic when ponied alongside her trusty steed, lately she's taken him for unaccompanied walks, and today I made a point of transferring the learning to myself before we leave for home where "everything" is new. On our way to the nearby roundabout we even got to practice some other stuff, such as changing my habits of what I do when I want Biloxi to move on when he's busy grazing. Ie, no pulling on the rope!

Trine has shown me, and explained, how I should ignore the head and rope, and "put him in gear" behind. If he moves his a** the head will, of course, come up without me pulling. I was pretty pleased with how quickly I managed to alter my habits, with him following suit, despite being hungry as a horse... My friend documented that we were both as bombproof as could be, Biloxi and I. It's easier to distract us with temptation (grass or ice cream, say) than scare us with trucks and traffic.