Ut på tur!

Biloxi og jeg var på en liten gjenoppdagelsesferd, med innslag av "her har vi ikke vært før". Jeg trente litt på lydighet, at han skulle følge mitt tempo, ikke klenge og stå stille når jeg ba om det. Vi var i tillegg en tur bortom veien og sjekket at det ikke var noe skummelt her heller. Veeel, det kom en stor fin am-car med tilhenger. Hva det nå enn var på tilhengeren så skramlet og bråkte det nok til at jeg fikk et fint "blåse i nesen"-bilde av Veslebrunen. Med andre ord, han reagerte, men ikke mer enn at jeg konsentrerte meg mer om å ta bilde enn å holde fast... *hi hi hi*

Når det er sagt, på vei tilbake til stallen fikk han gresse i veikanten. Og han tygger åpenbart så høyt at han ikke helt får med seg hva som skjer. Steffen og Malin kom kjørende med hestehenger bakpå bilen. Jeg fikk Biloxi til å løfte hodet, og var rimelig overbevist om at han så hva som kom. Men neida. Bil var greit, men hengeren? DEN hadde ikke han sett. Så de dårlige nyhetene var at han skvatt noe voldsomt. Den gode nyheten var at han "lande" fort og lot seg kontrollere veldig greit. Søkte mot meg, men ikke opp i fanget. Yay! Tilbake på stallen var han kålorm mens jeg stoppet og slo av en prat. Ingen tvil om at det har mye å si om jeg er 100% fokusert på ham eller ikke.

Biloxi and I went for a walk, discovering and rediscovering the areas around the yard. I am pleased to report that he behaved very well, following my lead and tempo, without being clingy. We even walked over to the road to ascertain that cars are safe here too. And though that wasn't entirely true - a big am-car with a noisy trailer - disabused us of that notion, Biloxi was still calm enough that I used his nose-blowing as a photo opportunity. Ie he did react, but was totally controllable so I could handle both him and the camera without problems.Having said that, on our way back to the yard I let him graze, and when we were passed by a car with a horsebox he'd not noticed as he was busy chewing, he did pop his socks. But, again, he calmed down instantly, and though he did move closer, he didn't crowd me. Yay! Back at the yard he was extremely restless when I was talking to others, but calm when I focused on him, so that's on me, not him, for now. He is only young.