Trafikktrening

I dag var det tid for skikkelig trafikktrening langs riksveien. Og denne gangen fikk Santee noen ekstra støttekontakter. I tillegg til Trine og Tres fikk jeg låne fine Spar Knegt, og Ingrid og Eilert ble også med. Og det var lærerikt og morsomt for oss alle sammen!

Today was traffic day proper. And Santee got some extra support. Not only Tres and Trine, but me on Spar Knegt the knabstrup, and Ingrid with Elísio. And it was a good and useful experience for us all!

Trygg trafikk

Når jeg først kom kjørende "brukte" Trine meg til litt ekstra trening, så jeg passerte dem, rolig men ganske tett på. Bremset opp og lot dem ta meg igjen, passerte igjen osv. Etter et stykke møtte vi en rulleskiløper, og det var interessant å se at Santee knapt leet på et øre når han suste forbi.

As I was driving, Trine "used" me for some extra training, where I passed them, slow but fairly close. Stopped to let them pass, and then overtook them again, and again. After  a while we met a guy on rollerskis, and it was interesting to see that Santee hardly flicked his ear to him. 

Våkenogopplagtloxi

Det er så utrolig hyggelig med en hest som så tydelig viser at han trives i mitt selskap. Regnværet ga seg, og når jeg viste Biloxi grimen var det nesten jeg kunne seg tankeboblen over hodet hans "Jaaa, flinkt menneske, uuut med oss". Ute på tur kan han fortsatt prøve å stjele til seg noen munnfuller mat, og han synes at mopeder/motorsykler er skumle. Men han er så tillitsfull og kald i hodet at han "lander" nesten umiddelbart hvis han reagerer på noe. Etter litt offroad og "onroad" trening var vi en tur innom banen hvor han fikk blåst av seg litt energi ved at vi lekte sisten og bare hadde det gøy. Han storkoste seg, og jeg ble enda litt blidere av å se at han så mindre halt ut siden i går. Besteloxen!

It's so incredibly satisfying with a horse who so obviously shows that he wants to hang out with me. The rain ceased, and when I showed Biloxi his headcollar I could almost read his thoughts "Yeees, good person, let's go outside". Once outside he'll still snatch a mouthful of grass now and again, and he's pretty scared of mopeds and motorbikes. But he's so trusting and level headed that his reactions are very manageable. After some offroad and onroad work we stopped by the arena and had a great game of tag. Biloxi got to blow off some steam, and I got to run off some calories. He had a blast, as did I, and an extra bonus was seeing that he moved even better than yesterday. Fabloxi!

Ut på tur!

Biloxi og jeg var på en liten gjenoppdagelsesferd, med innslag av "her har vi ikke vært før". Jeg trente litt på lydighet, at han skulle følge mitt tempo, ikke klenge og stå stille når jeg ba om det. Vi var i tillegg en tur bortom veien og sjekket at det ikke var noe skummelt her heller. Veeel, det kom en stor fin am-car med tilhenger. Hva det nå enn var på tilhengeren så skramlet og bråkte det nok til at jeg fikk et fint "blåse i nesen"-bilde av Veslebrunen. Med andre ord, han reagerte, men ikke mer enn at jeg konsentrerte meg mer om å ta bilde enn å holde fast... *hi hi hi*

Når det er sagt, på vei tilbake til stallen fikk han gresse i veikanten. Og han tygger åpenbart så høyt at han ikke helt får med seg hva som skjer. Steffen og Malin kom kjørende med hestehenger bakpå bilen. Jeg fikk Biloxi til å løfte hodet, og var rimelig overbevist om at han så hva som kom. Men neida. Bil var greit, men hengeren? DEN hadde ikke han sett. Så de dårlige nyhetene var at han skvatt noe voldsomt. Den gode nyheten var at han "lande" fort og lot seg kontrollere veldig greit. Søkte mot meg, men ikke opp i fanget. Yay! Tilbake på stallen var han kålorm mens jeg stoppet og slo av en prat. Ingen tvil om at det har mye å si om jeg er 100% fokusert på ham eller ikke.

Biloxi and I went for a walk, discovering and rediscovering the areas around the yard. I am pleased to report that he behaved very well, following my lead and tempo, without being clingy. We even walked over to the road to ascertain that cars are safe here too. And though that wasn't entirely true - a big am-car with a noisy trailer - disabused us of that notion, Biloxi was still calm enough that I used his nose-blowing as a photo opportunity. Ie he did react, but was totally controllable so I could handle both him and the camera without problems.Having said that, on our way back to the yard I let him graze, and when we were passed by a car with a horsebox he'd not noticed as he was busy chewing, he did pop his socks. But, again, he calmed down instantly, and though he did move closer, he didn't crowd me. Yay! Back at the yard he was extremely restless when I was talking to others, but calm when I focused on him, so that's on me, not him, for now. He is only young.

Trafikktilvenning del 2

Den jobben Trine har gjort med Biloxi i trafikken er utrolig viktig. Hun er kjempeflink, og det ligger en tanke bak alt hun gjør. Men det er heller ingen tvil om at jobben hadde tatt mye lenger tid om det ikke var for Super-Kongla! En slik trygg mentor er uvurderlig!

The job Trine is doing with Biloxi in traffic is incredibly important. She's so good at this, and there's a thought behind everything she does. But there's no doubt that it would have taken much, much longer if it weren't for Kongla. A mentor like him is priceless!

Trafikktilvenning del 1

Etter å ha jobbet på banen bar det hjem. Og det langs riksveien. Først var vi to biler som passerte tett på, bakfra, uten at han leet på et øre. Så var det MYE trafikk langs veien, og det eneste han reagerte på var traktoren og en lastebil som sa "pshhht" i det den passerte. Men så lenge reagere er å gå tettere inntil - ikke klatre på - Kongla og Trine anser jeg det som heeelt akseptabelt.

After having finished their session in the outdoor school they headed home. Along the main road. First two of us passed them from behind, without him lifting an ear. Then there was a LOT of traffic on the road, and the only thing he reacted to was the tractor and a lorry that went "pshhht" just as it passed. But as long as reacting is moving closer to - not on top of - Kongla and Trine I find it perfectly acceptable.

Miljøtrening mellom munnfullene

Flere av paddockene og to beiter ligger langs veien, og det er ingen tvil om at det er gunstig miljøtrening for hestene. Og når vi leier inn og ut er vi enda nærmere bråkemaskinene. Og som dere ser takler Biloxi det rimelig godt, og blir ikke nevneverdig distrahert fra den viktige kløverspise-oppgaven jeg har gitt ham.

Several of the paddocks, and two fields, are close to the road, and that's good training for the (young) horses. When we lead them in and out we're even closer to the action. And as you can see Biloxi is handling it pretty well, and isn't distracted much from his all important "eat as much clover as you can" task.

LandeveisrøverSioux

Om du kjører forbi Semb Hovedgård er det best å ha med gulrøtter eller epler i bilen sånn at du kan blidgjøre skumle landeveisrøvere du møter underveis.

If you drive past Semb Hovedgård, make sure you have carrots or apples handy so that you can appease the local highway robbers!

Blinklys?

Nei, vi har "blinkøre" når vi skal krysse stor vei vi.

Siouxs ears are perfect indicators when crossing a busy road.