Høyhekkene endelig på plass

Hay-Hutchene har hatt fri hele sommer, men nå var det tid for å sette dem i bruk igjen. Snille Elin har tømt og vasket dem, så de var klare til bruk når jeg kom. Fraktet dem, sandsekker og høy ned den bratte bakken i skogen. Så plasserte jeg dem der det er minst vått, la 15 kilos sekker som vekter i bunnen og klippet så ned noen grankvister og la på toppen av dem igjen. Både for å få litt "luft" og fordi jeg ikke vil at føllene skal stikke hodene helt inn i hekkene for å få ut de siste høyrestene. Det blir plass til mer enn nok høy uansett.

Sioux jogget glad bort til hekkene. Hun vet jo at det handler om mat. Og jeg skjønte ikke stort når hun stadig vekk stirret inn i skogen og løp snøftende avgårde igjen. Når det endelig gikk opp for meg at jeg hadde heng den tomme høyposen fra meg rett innenfor porten sånn at hun så bevegelse i vinden, men ikke hva det var, følte jeg meg ganske dum. Men så snart den var borte og prustingen avtok ilte tøffe-Lita rett bort for å se hva de store grønne dunkene var for noe, og straks fulgte hele gjengen etter. Forhåpentligvis vil de bruke dem som de skal heretter!

The time was right to put the Hay-Hutches back in use. The yard owner was nice enough to clean them out, so I carried them down to the field and placed them in the driest spot available. After placing a sandbag in the bottom I put some evergreen branches on top of them before adding the hay. This so the foals don't put their whole heads in, searching for the last of the hay. There's room for more than enough hay anyway.

Sioux happily jogged over, as she knows it's about food. And I couldn't understand why she kept running away, snorting with her tail high. Not until I realised I'd stupidly left the empty hay-bag just outside the gate so she could see it moving in the wind, but not quite make out what it was. As soon as that was removed they all relaxed, and brave Lita was the first to come bak to the hutches. Hopefully they'll be happy to use them now.