Lita og Santee er supernysgjerrige på hverandre. Men ingen av mammahestene tillater noe som helst slags "fraternisering", så da blir det med lange blikk og at de kanskje står, sover eller leker nær hverandre. Men, når jeg er nede i havnehagen bruker de meg litt som skalkeskjul. Om jeg koser med Santee sniker Lita seg innpå. Hilser på meg, men snuser spent på ham. Og Santee gjør litt av det samme, avhengig av hvor nær Kamila vi står (han har stooor respekt for henne).
I dag gikk denne snuseleken ett hakk videre. Jeg klødde på Santee, og når Lita kom nær nok klødde jeg henne også. Santee strakk mulen fram og begynte å klø på henne. Hun pep fornærmet - sette tennene i meg på den måte, frekkas - og løp avgårde. Like raskt var hun tilbake igjen, og da sto de, mule mot mule, og hilste og følltygget lenge nok til at jeg trodde jeg skulle rekke å ta et bilde. Men nei, i det jeg hadde fått opp kameraet løp de bort til sine respektive mødre. En liten stund etter kom Santee bort for å få litt kløhjelp, mens han sto der på tre ben og balanserte som best han kunne kom Lita tuslende. Jeg rygget unna og fikk naturligvis knipset øyeblikket før og etter at de hilste. Lita løp unna, Santee fulgte etter og de hoppet og spratt sammen før de skilte lag og gikk tilbake til mammaene. Slik holdt de på lenge. Hilse såvidt, løpe sammen, skille lag. Hilse såvidt, løpe sammen, skille lag. Første gang så det kanskje litt ut som om Santee jaget på Lita, men det ble raskt klart at dette var lek. Og om ikke mammahestene var helt fornøyde, var de i hvert fall ikke sure nok til å avbryte noe...
Lita and Santee are very curious about eachother. But none of the mums allow any form of fraternizing, except for them standing, sleeping or playing near eachother. But when I'm in the field they use me as a shield. If I'm busy with Santee, Lita will sneak close, say hi to me and then sniff and inspect him. And Santee will do the same, depending on how close Kamila is (he has a lot of respect for her!)
Today things progressed a little. I was scratching Santee, and when Lita got close enough I scratched her too. They were so close that Santee leaned in to scratch her too. Lita squealed and ran off, but was back just as quickly, and they ended up muzzle to muzzle, sniffing and foal-chewing. They stood like that for so long I thought I might even have time to snap a photo, but by the time the camera was up they were off for a time out with their respective mothers. After a while Santee returned to me, and when he was busy balancing on three legs and scratching his back Lita reappeared. I backed off and managed to capture the moment before and after they said hello. Lita ran off, Santee followed her and they did a bit of a skip and jump before returning to their mums. And they did this for a while. Santee standing still while Lita got close, Lita running off with Santee "in pursuit", separating. Meeting back up etc. At first it may have looked as if Santee was chasing Lita, but it was soon apparent that this was a game. And even though Kamila and Sioux weren't thrilled, they couldn't quite be bothered to break it up...
Hay-Hutchene har hatt fri hele sommer, men nå var det tid for å sette dem i bruk igjen. Snille Elin har tømt og vasket dem, så de var klare til bruk når jeg kom. Fraktet dem, sandsekker og høy ned den bratte bakken i skogen. Så plasserte jeg dem der det er minst vått, la 15 kilos sekker som vekter i bunnen og klippet så ned noen grankvister og la på toppen av dem igjen. Både for å få litt "luft" og fordi jeg ikke vil at føllene skal stikke hodene helt inn i hekkene for å få ut de siste høyrestene. Det blir plass til mer enn nok høy uansett. 
Neida, men det tråkkes i høyet. Det ble litt for lite tid til å rengjøre hay-hutchene i dag, men så snart de er i stand håper jeg at de kan komme i bruk. Det blir griseri og sløseri når det er så vått ute, og hestene får høyet på bakken. 
er det mamma finner. Jeg ser med glede fram til at Santee og Lita blir mindre avhengige av mødrene sine, men det er utrolig herlig å se miniflokken slik den er nå også...
Lita og Santee er supernysgjerrige på hverandre. Men ingen av mammahestene tillater noe som helst slags "fraternisering", så da blir det med lange blikk og at de kanskje står, sover eller leker nær hverandre. Men, når jeg er nede i havnehagen bruker de meg litt som skalkeskjul. Om jeg koser med Santee sniker Lita seg innpå. Hilser på meg, men snuser spent på ham. Og Santee gjør litt av det samme, avhengig av hvor nær Kamila vi står (han har stooor respekt for henne). 
De er fortsatt delt inn etter familiebånd, men det er ingen tvil om at de er fornøyde med selskapet. Og at de hele tiden kommer nærmere og nærmere hverandre. Dersom en av hoppene hører noe skummelt advarer hun de andre og så trekker de sammen. Føllene holder seg nærmest sine respektive mødre, men er lister seg stadig vekk nærmere hverandre når de har muligheten.
Det var helt herlig å se Santee og Sioux så fornøyde. Kamila og Lita likeså. De er og blir flokkdyr, og slapper bedre av på det store beitet når de er der sammen. Dette var rett og slett 100% vellykket for alle på 4 og oss på 2.
I dag ble stallens nyankomne prinsesse "Lita" og mamma Kamila, sluppet sammen med Santee og Sioux. Både Lita og Santee har sett andre hester, og hverandre. Men dette var veeeldig spennende, og litt skummelt, å være så tett på hverandre. Begge føllene var frempå for å hilse, men fikk klar beskjed av mødrene om at NEI det gjorde man ikke. Enda. Aller søtest var Lita, som humret forsiktig hver gang hun kom nær som for å sjekke at flekkedyrene også snakket "hest".
