Biloxi benstrekk

Etter en spise, drikke og pust ut-pause la jeg på grime og tok med meg Biloxi ut. Vi møtte Trine og da var han litt "kålormete" mens vi pratet, men så snart vi begynte å gå, var han roligere. Vi ruslet opp til banen, og med det samme jeg slapp ham giret han opp til trav og jogget runde på runde, med korte pauser for å se eller snuse litt nærmere på ting. Han var helt klart stiv bak, tipper en låsning eller bare stiv etter transporten, men ellers ser han virkelig flott ut! Litt "tyggemerker" etter lekingen, men ellers fantastisk flott i pelsen, og han er - om ikke høyere - så enormt mye mer voksen og ferdig i kroppen.
Siden jeg ikke har sett ham på så lenge er jeg kanskje noen millimeter nærmere objektiv enn vanlig, og jeg må si at han er en usedvanlig flott kar!
Tok med Sioux og Santee opp for å la Sioux og Biloxi hilse ordentlig, og det ble en "interessant" opplevelse. Santee (som sto utenfor, med snille Ingrid som medhjelper) ville gjerne hilse, det ville Biloxi også men Sioux satte alle fire høver ned. Det kunne vi bare glemme!!! Hun ville ikke snakke med noe eldstesønn nei! Mest fasinerende var Biloxis reaksjon, for han var så lugn og tydelig og flink at det var en fryd. Gikk unna og viste klart at han ikke var en trussel, med veldig fint kroppsspråk. Riktig en moden og fornuftig reaksjon. I motsetning til ett stykk hysterisk overbeskyttende mamma, som nok ikke får være med på hilserunde i morgen...

After eating, drinking and relaxing a little I brought Biloxi out. Trine arrived, and as we were speaking with her Biloxi was a bit restless, but as soon as we started walking he calmed down. We walked up to the outdoor school, and as soon as he was turned loose he started jogging, as if to stretch and unwind, with short stops to take a closer sniff of or look at something. His quarters seemed a bit stiff, probably  not just from the trip, so he doesn't float across the ground, but moves well and showed improvement just after a few minutes. Apart from some missing mane and scratches from his horseplay he looks pretty fabulous, fit and much more like a grown horse. And his coat is so shiny and smooth!
As I haven't seen him for a long time I feel I can be a little more objective than normal, and I must say he is a very good looking horse!
After a while I fetched Sioux and Santee. Ingrid was to hold Santee outside, while Sioux and Biloxi could say hi. But Sioux was in NO way interested in anything but "protecting" Santee. (Who was stood outside, quite calmly, with Ingrid). She can be such a mare! But the most interesting thing about this was how mature and calm Biloxi was, moving away using great body language to show Sioux he was no threat. She was frantic, like only she can be, and can expect a "date" with the round pen tomorrow while the brothers get to say hi.