Tyrannosaurus Lox!?!?!?

Snillesøtekule Eilert og snillesøtekule Biloxi MÅTTE jo bare bli bestevenner, eller hva? Ingrid og jeg gledet oss ikke så rent lite til å slippe gutta sammen, og så for oss glade hester, heftig lek og begynnelsen på et vakkert vennskap. Men, som overskrift og bilder "antyder" det ble ikke helt slik...
For første gang var Biloxi skikkelig på jagern, og selv om han ikke snudde rumpa til og fyrte av eller gikk direkte til angrep sånn sett, så var det uventet agressiv oppførsel fra hans side. I våre øyne ser det ut til at Eilert underkaster seg, men Biloxi flyttet og flyttet og flyttet på ham - tydelig misfornøyd - med klare tegn på frustrasjon. Vi lurte litt på om det hadde noe med at han skulle passe på Sioux og Santee som sto i rundpaddocken ved siden av, men det bedret seg ikke når vi flyttet dem unna. Eilert var kanskje litt tøff i trynet med det samme de hilste, og de er tett på i alder, men vi tobente klør oss nå i hvert fall litt i hodet. Særlig når sinteLoxi ble sitt helt normalt snille jeg med det samme jeg tok på grime og leide tilbake til stallen.


Supersweet Elísio and supersweet Biloxi HAD TO become best friends. Right? Ingrid and I were really looking forward to turning them out together, and expected happy horses, lots of horseplay and the start of a beautiful friendship. But, as the headline and images "suggest" that wasn't the case...
For the first time Biloxi was overtly aggressive, not so much through biting and kicking, as chasing. In our eyes it looked as if Elísio complied, but Biloxi kept pushing and pushing, evidently frustrated and unhappy with the response. We thought perhaps it had something to do with Sioux and Santee in the nearby roundpen and moved them with no effect. Elísio may have been a little fresh to begin with, and they are near in age, but their reaction still left us scratching our heads. Especially when angryLoxi became his normal cheerful self the instant I put on his halter and led him away from Elísio.