Fornøyde beitehester

Når regnet bare holder seg unna er det slettes ikke dumt å være beitehest. Sioux og Biloxi får kraftfôr og ensilage inne hver natt, så næringsbehovet er fint dekket inn. Da blir tilgang på gress og god plass en bonus som de begge koser seg med. Noen ganger er de litt "travle" når jeg kommer, og selv om det går greit å ta dem inn må jeg bort og hente dem. I dag trodde jeg Biloxi var "vrang og vanskelig", men han måtte bare ta seg en liten æresrunde før vi løp om kapp til porten, han og jeg. Ingen poeng for å gjette hvem som nådde fram først.

As long as there's no rain, life is good for the horses right now. They get their nutritional needs covered with the hard feed and haylage they eat when they're in at night, so the grass and room to roam they enjoy during the day is a huge bonus. Sometimes they hardly have time to notice me when I arrive to turn them in, but it's never a problem. Even today, when I thought Biloxi was being a bit of a rascal, he just took the long way over to me, adding a huge loop, but once I had his focus he was happy to race me to the gate. You can probably guess who got there first...