The (im)patient

Sioux får stå ute i luftegård noen timer, og sultingen før operasjon tar ikke til for alvor før på søndag. Men selv nå som hun ikke sultes får hun bare rundt 3 kilo høy i døgnet, og det er ikke mye for en dame som er vant til fri tilgang og til vanlig spiser rundt 20 kilo på et døgn. Selv om hun oppfører seg pent merker jeg på henne at hun er utålmodig og irritabel.
Jeg prøver å ikke bekymre meg for mye (når hjalp det?), men er oppgitt etter forsøk på å kommunisere med forsikringsselskapet. Saksbehandleren min er dessverre sykmeldt, så nå er jeg "kasteball" mellom ikke spesielt serviceinnstilte kundebehandlere som starter hver samtale med "jeg kan INGENTING om hesteforsikring". Frustrerende, for å si det mildt. Men det viktigste er at Sioux får operasjonen sin, så får jeg bekymre meg over det økonomiske etterpå. Som en av de lite hjelpsomme If-medarbeiderene sa "dyret er ditt ansvar, ikke vårt"... og det er jo sant nok. Merklig at jeg har trodd at jeg var ansvarlig dyreeier ved nettopp å ha veterinærforsikring på hestene.

Sioux gets to spend some hours outside in the paddock, and she's still getting a little food every day. Only about 3 kilos of forage altogether, and that's not a lot compared to the 20+ she normally eats ad lib. She behaves well, but is a little impatient and irritable.
As am I. Though I'm trying not to worry too much (since when did that help?), but trying to communicate with my insurance company leaves me frustrated. My regular contact person is on sick leave, so I keep getting transferred to people who start our conversation with "I know absolutely nothing about horse insurance". The most important thing is for Sioux to have her surgery, and then I can worry about the money later. Like one of the non-helpful insurance people said "the animal is your responsibility, not ours"... true enough, but I did think that having the horse insured was a sign of me taking responsibility...