Forskudd på nyttårsforsettet

Værgudene har forvandlet den fine vinteren til noe glatt, vått og stusselig, så det er vanskelig å holde motivasjonen og humøret oppe. Kanskje mest fordi at hestene knapt kan bevege seg utenfor paddocken  pga speilglatt underlag. Men i dag fikk Biloxi brodder foran (han er barfot bak), slik at vi kom oss velberget til banen. Og der rakk vi akkurat å stenge porten før isregnet pøste ned. Jeg jumpet uansett ombord, og snille (våte) Ingrid leide oss noen runder på banen. Vi tuslet også litt på egenhånd, og det var langt mer vellykket enn å posere for kameraet. Han blir litt forvirret med tanke på hva som forventes, og snur hele tiden hodet mot meg for å "se hva jeg mener". Finingen! Både han og lillebror fikk komme inn for å tørke skikkelig opp så jeg fikk stelt dem, så fikk de på regnfrakker og sto fornøyde og gumlet på høy i regnværet resten av kvelden.

The lovely winter has been transformed by rain and sleet to something slippery and sad, and keeping our spirits and motivation up is difficult. Mostly because the horses can hardly move outside the paddock due to the ice. But today Biloxi had studs put in his front shoes (he's barefoot behind), so we managed to make our way to the outdoor school. And I hopped on and we walked a few rounds in the icey rain. Ever helpful Ingrid led us a little, and we also did a little bit of walking on our own. Much more successful than posing for the camera. Once we stop he's a bit confused and turns his head towards me to try to figure out what's expected of him. He and Santee were both turned in for an hour or so to dry off before I could groom them, and rug them up so they could spend the rest of the evening outside, dressed in their rugs and eating hay.