Biloxi hadde jo egentlig skjønt det, der han sto og ventet inne når jeg kom. Men vi la ut på en tur allikevel. Men når himmelen virkelig åpnet seg (og da snakker vi ikke bare om mye regn, som når jeg tok bilde, men mengder som gjorde det vanskelig å se hvor vi gikk) snudde vi og tuslet tilbake igjen gitt... Bare for at skyene blåste bort, og været ble kjempefint igjen.
Biloxi had the day sussed, waiting inside when I arrived. But we went out for a walk anyway. But when the skies opened (rain didn't just pour, like in the photo, we actually had problems seeing where we were going, that's how hard it rained), we turned and walked back... Only for the skies to clear and everyone to enjoy the outdoors again after all.
No comments:
Post a Comment