Leken kar i motlys

Biloxi er litt uggen i magen. Ikke veldig. Ikke hele tiden. Men ikke helt iorden heller. Så nå blir det mer Zoolac. Men humøret og formen ellers er det overhodet ingenting å si på. Han er så sosial og leken at det er en fryd. Eller ganske slitsomt. (Stryk det som ikke passer, Sioux er ikke helt sikker lenger). Etter litt action ute - som ikke blir avbildet i og med at det er jeg som er lekekameraten - fikk hestene komme inn. Og vi tørrtrente litt på avvenning idag også. Det var såvidt litt prating gjennom sprinklene de første 2 minuttene hvor de sto i hver sin boks, så fokuserte Sioux på mat og stell, og Biloxi på naboen. Sioux virket kjempefornøyd med å ha meg helt for seg selv. Biloxi virket kjempefornøyd med å ha en jevnstor (bare 2 månder eldre) kompis å prate litt med i den andre naboboksen. Etter en snau time hver for seg tok jeg Biloxi inn igjen til mor hvor han tok seg en rask inspeksjonsrunde før han tok seg en sup melk.

Biloxis got a bit of a runny tummy. Not very. Not all the time. But not 100% OK either. So he's back on the Zoolac. But other than that he's on top form. So sociable and full of life it's a treat. Or pretty demanding. (Depending on who you ask. Eg Sioux). After some action - not pictured as taking photographs isn't compatible with horsing around - it was time to go in for the evening. And we did some more pre-weaning stuff. There was a little nickering and looking through the bars for the first 2 minutes. Then Sioux focussed on food, and Biloxi on his other neighbour. After eating I gave Sioux a good groom, and she seemed thrilled to have me all to herself for once. When I fetched Biloxi he was happy to get some milk, but other than that he's very relaxed about leaving Sioux. For a little while.