En lastediva og en reisediva

Sioux ble skeptisk så snart jeg la på lærgrimen utenpå taugrimen. Sånt har man bare på når man skal bindes fast noe sted. For eksempel i en hestetransport av noe slag. Hun viste litt av gamle takter, men heldigvis løste det seg før jeg ble altfor frustrert. Og når hun først går inn, ja da er det ingenting som er noe problem. Hun står pent og rolig mens jeg lukker og stenger, og tar selve reisen på strak hov. Vel framme var hun rolig, selvom nakken var bratt, og hun tuslet pent inn i sin nye hybel. Boksene på Meridian er rene ballsalene, men denne er ca 1,5 gang så stor som en vanlig boks og ikke akkurat snau. I tillegg har hun hjørneboks med to vinduer, og utsikt over stallgangen, som seg hør og bør en dronning. Siden hun må reise uten skillelem måtte vi tilbake og hente Biloxi. Han laster bare jeg peker på hestebilen, men liker ikke å reise (alene) og står dessverre dårlig. Men jammen kom vi fram helskinnet og han lastet pent av, og følger meg hvorenn jeg ber ham gå. Snillisen!

Sioux was a bit of a diva with the loading, but once on she travels well. On arrival at the new yard she was all eyes and ears (and seemed about 18' tall), but followed me into the stable and her new box without any hesitation. The boxes at Meridian are huge, but her new digs are about 1,5 times an average box so it's not exactly a tight squeeze. And she's on a corner, with two windows, so she has an excellent view of all the going ons. As she has to travel "wide", and so on her own, we had to go back for Biloxi. He loads without trouble - I can just point and he goes in - but unfortunately he doesn't travel well alone. But we got there in one piece, and he unloaded calmly, happy to follow me wherever I ask. Bless'im!