Dårlig vær? Hvor?

Det er ikke vanskelig å motivere seg for å gå en liten tur til i gråværet når man har sånn ca verdens blideste lille toåring. Sion har vent seg til at vi tar oss en liten sving, og selvom han nok egentrener litt når han blir stående igjen alene, er det slutt på stresset og han prøver ikke å snike seg med ut av porten. Biloxi er som han alltid har vært, helt fornøyd med å bli med meg bort fra de andre, klar for eventyr! Idag var været såpass ueventyrlig at jeg strengt tatt fokuserte mest på å finne ly for vinden, men vi trente litt på å stå pent idag også. Flinkest var han - ikke overraskende - når vi kom opp til gårdsplassen og kunne se på Wibecke som longerte flotte Fia. Det var spennende.

It's not difficult to get motivated for another walk in the rather uninspiring weather when you've got just about the happiest two-year old colt in the world. Sion has gotten used to us taking a walk, and even though he probably runs a little when he's alone, he's calmed down a lot and doesn't even try to sneak out through the gate with us. Biloxi is as he's always been, quite happy to leave the others and come with me to explore the world. The weather puts a damper on it, but we did practice stopping and standing a few times. And he - unsurprisingly - very good at it when he could watch Wibecke lunge Fia. Very interesting.