Turloxi

Biloxi storkoser seg på Nøklegård. Det er åpenbart at han beveger seg mye mer enn han gjorde på det andre beitet, for hovveksten er merkbart bedre, og vekten til tross så ser han piggere og gladere ut. Han er over seg av entusiasme når han får besøk og vi skal ut på tur, men oppfører seg kjempebra langs veien og ellers. Finingen!

Biloxi is loving it at Nøklegård. He's moving much more than he did, and his hooves are all the better for it, and despite not losing any weight he's looking and seeming somewhat fitter. And he is beyond enthusiastic when I visit and we go for a walk, but thankfully behaves along the road and otherwise.

Separasjonstrening

Flekkulf har en runde med alvorlig separasjonsangst igjen, så da jobber jeg med saken. Han tusler rolig ut fra tunet, og så blir han mer og mer gira. Roper, bråsnur osv. Men han er ikke truende, og prøver ikke å slite seg, så da fortsetter vi. Bare på en kort liten runde, men jeg tok den om igjen et par ganger, og kjente at han etterhvert slappet bedre av sånn at han var riktig flink - med skritt-tempo tilpasset mitt og heng i tauet - hele den siste runden. Mener å huske at Biloxi også hadde perioder hvor det var litt "ett skritt tilbake", så dette bekymrer lite. Og så er det morsomt å se fremganger, selv når de kommer som resultat av tilbakegang.

Santee is suffering from a renewed bout of separation anxiety, giving us something to work with. He's happy to leave the yard, but then starts stressing. Calling, throwing himself around etc. But he is in no way threatening, and doesn't try to tear off, so we just keep going. We just did a short lap, but several times, and after a while he started relaxing, adjusting his walk to mine, with a slack rope for the entire last round. I seem to remember Biloxi also having little setbacks like this, so I'm not too worried. And, after all, seeing improvements is fun, even if they are as a result of a setback.

Matchy matchy

Hallo vinter! I dag lavet snøen ned, og for første gang var jeg på stallen uten å møkke paddock... Jeg gadd rett og slett ikke lete. Men jeg tok med meg gutta på en bitteliten tusletur, og som dere ser er Santee veldig snill og hjelper meg med å leie storebror.
Som noen av dere vet, eller ha forstått, er jeg tildels utstyrssnobb med preferanse for Horseware og Bucas-dekken. Men Ingrid har et superfint dekken fra Høøks til sin Elísio som jeg har hatt et godt øye til en god stund. Endte opp med å kjøpe ett til dem hver og er veldig fornøyd med passform så langt. Det har 100 gram fyll, hals som enkelt tas av og på, men halvhøy hals med en interesant neoprenløsning som gjør at den er lang mer fleksibel (og dermed, forhåpentligvis, komfortabel) enn hva som er vanlig. Ja, og så er gutta litt stilige i matchende "parkdresser", eller hva?

Hello winter! It was snowing quite heavily, so for the very first time I was at the yard without mucking out the paddock, as I just couldn't be bothered searching for "brown gold". But I did take the boys for a little walk, and you'll be impressed to see how helpful Santee is...
I also want to give a shout out to the matching blue rugs they have from "affordable" tack shop Hooks. Ingrid has one for Elísio, and I've been rather impressed with it's fit and so ended up buying ones for Santee and Biloxi both. And I am very pleased with them so far.

Tur i mørket

Fineste fruen og jeg var på tusletur i mørket. Hun blir litt høy og storøret innimellom, men oppfører seg aldeles eksemplarisk.

Sioux and I went for a walk in the dark. She's alert, and will stop to listen and think, but behaves impeccably.

Ute på tur

Sioux var enormt mye våknere og kvikkere, men fortsatt så kul at det eneste travhestene fikk av respons var et ørevift eller et blikk. Trekkfugler og utsikt var MYE mer spennende!

Sioux was ever so much more alert and awake, but still so calm that the only response the harness racers got was a flick of the ear or a quick glance. Migrating birds and the view of the fjord were so much more interesting!

Dyreplageri/leietur

Staaakkars Biloxi. Ikke bare må han spyle bena titt og ofte pga gjørme ved paddockporten, men i dag fikk han på seg hodelag med bitt på leieturen. Strengt tatt ikke et så stort problem, men når Charlotte og jeg var greie nok til å la ham og Quanero få en gressepause underveis kan jeg love at det var en frustrert liten brun som ikke greide innhalere de mengder gress han hadde planer om. *hi hi*

Pooooor Biloxi. Not only do I hose his legs off whenever I'm there due to the mud by the paddock gates. I also put on a bridle with a bit before our walk. Not really a problem, except that Charlotte and I were nice enough to let him and Quanero stop and graze for a while. Biloxis frustration with how the bit kept him from inhaling the field in one go was evident. It's a hard life!

På kløverjakt

Sioux og Santee står i en liten paddock nå slik at Sioux ikke skal løpe. Men hun har godt av å gå, og vil gjerne ha gress, så da tar vi oss en rolig og hyggelig tuslegresseleietrenetur på ettermiddagen. Og jeg må si at Flekkulf bare fortsetter å imponere der han stopper, går, snur og viker for press - og allikevel rekker å få i seg imponerende mengder kløver!

Sioux and Santee are in a small paddock now so Sioux won´t run. But walking is good for her, and she wants more grass, so we took a nice and quiet walk where she got to roam and eat, and Santee got to impress me with his "leading rein pony"-skills, and ability to track down clover!

Leietrening med Santee og Sioux

Det er bare utrolig gøy at Santee er så tillitsfull og håndterbar. Det lille jeg har "trent" har han tatt til seg, så det største problemet med å gå på leietur med Fru Flekk og Flekkulf uten assistent er at det blir vanskelig å få tatt bilder... Han vil naturligvis helst snuse på alt mulig nytt og spennende OG være nær Sioux. Men som det nederste bildet viser så går han altså pent på plass, selv når mammahesten tusler avgårde.

It´s really is fabulous how trusting and easy to handle Santee is. He has absorbed what little "training" I´ve done with him, and the biggest problem with taking him and his mum for a walk is that I find it difficult to take photos as well. He would like to check out anything new and interesting whilst being close to Sioux. But as the bottom photo shows he´ll happily stay with me, even when she´s walking away from us.

Regnværsturloxi

Det er ikke bare minsten som er grei å leie. Veslebrunen er ikke langt unna den perfekte "leiekavaler" når vi tar på gåbortgrime og tusler avgårde i regnværet. På banen fikk jeg litt fart på stussen (min) og vi jogget over travbommer etpar ganger før vi vendte mule og nese hjem, og en av oss fikk opptil flere matpauser underveis.

It´s not just the littlest one that´s easy to lead. My Medium Pony isn´t far from being the perfect gentlehorse when I put on the fancy headcollar and take him for a walk in the rain. I even managed to shift gears (mine) so we trotted over some poles in the outdoor school before going back home. One of us got to stop for a bite or ten to eat on the way.

Mat og "mosjon"

Hestene fikk dobbelt opp med "mosjon". For den som sto igjen beveget seg minst like mye som den som ble med på en liten tusletur. Så lenge de ikke stresser er det jo bare fint. Både Sioux og Biloxi synes det er veldig kjipt å måtte stå igjen, og kjempestas å være med ut på eventyr. Men aller mest stas er det naturligvis at gresset spirer og gror sånn at de - og stallens andre hester - kan kose seg i påskeværet.

The horses got a double dose of "exercise" seeing as the horse I left moved at least as much as the one I took out for a walk. And as long as they don't get stressed that's great. Sioux and Biloxi both dislike being left behind, and love being the one to come out and explore. But best of all is that the grass is growing and they - as well as all the other horses at the yard - can enjoy being outside in the lovely weather.

Spasertur i tåken

Sioux trenger mosjon, men det gjør jammen jeg og, så i dag gikk vi på egne ben begge to. Det ble ganske mange snuse-spise-stirre-pauser, men når man ikke har hastverk er det egentlig bare hyggelig. Og bedre enn stressehest. På vei ut passerte vi blikkenslageren med en del litt skumle lyder, så da ble hun såpass våken at jeg hadde en hånd på leietauet hele tiden. Og når den laget enda skumlere lyder da vi passerte igjen på tur hjem ble det "vindmølle" sånn at jeg slapp å måle krefter med ett stykk rimelig stort pintodyr som fikk det litt travelt. Deilig at hun er kontrollerbare selv når hun strengt tatt ikke har lyst til å høre på meg i det hele tatt!

Sioux needs exercise, but so do I, so we both walked today. There were plenty of breaks to take a closer look at - or even taste -stuff, but when you're not in a hurry that's just nice. And nicer than a stressed horse. We passed the tinsmith on our way out, and she was a bit disoncerted by some strange sounds, but no worse than I put my camera away and kept my hand on the lead rope. However, on our way back the noise was worse, and Sioux got pretty worried. So pleased the "windmill" works so I don't have to measure my strength with her when she's in a hurry like this.

Dårlig vær? Hvor?

Det er ikke vanskelig å motivere seg for å gå en liten tur til i gråværet når man har sånn ca verdens blideste lille toåring. Sion har vent seg til at vi tar oss en liten sving, og selvom han nok egentrener litt når han blir stående igjen alene, er det slutt på stresset og han prøver ikke å snike seg med ut av porten. Biloxi er som han alltid har vært, helt fornøyd med å bli med meg bort fra de andre, klar for eventyr! Idag var været såpass ueventyrlig at jeg strengt tatt fokuserte mest på å finne ly for vinden, men vi trente litt på å stå pent idag også. Flinkest var han - ikke overraskende - når vi kom opp til gårdsplassen og kunne se på Wibecke som longerte flotte Fia. Det var spennende.

It's not difficult to get motivated for another walk in the rather uninspiring weather when you've got just about the happiest two-year old colt in the world. Sion has gotten used to us taking a walk, and even though he probably runs a little when he's alone, he's calmed down a lot and doesn't even try to sneak out through the gate with us. Biloxi is as he's always been, quite happy to leave the others and come with me to explore the world. The weather puts a damper on it, but we did practice stopping and standing a few times. And he - unsurprisingly - very good at it when he could watch Wibecke lunge Fia. Very interesting.

Gøy på leietur!

Biloxi koser seg på tur. Det meste er bare morsomt, og om noe er skummelt... Ja da går han bare mellom Sioux og meg og føler seg så trygg så!

Biloxi enjoys going for a walk. Most stuff is fun, and if anything's scary he'll just wedge himself between Sioux and myself for safety.

Hvem går egentlig på tur med hvem?

Etter regn kommer sol, ihvertfall idag. Og vi timet perfekt med at pånnisene og jeg var ute den lille tiden det var deilig og varmt. Sioux parkerte og bare nøøøt varmen. Biloxi ble piggere og ville gjerne ha med seg mamsen videre...

After rain comes sun. And we timed it perfectly so that MLPs and I were outside in the sun. Sioux just parked for a while to enjoy the warmth, whereas Biloxi obviously wanted to keep moving.

Takket være Sioux

Som er lydig, kald i hodet og ganske "verdensvant" går det helt fint å ha med to hester ut på leietur en søndags formiddag. Vi inspiserte området, fant noen gresstuster og Biloxi fikk en solid dose med miljøtrening i forbindelse med generell støy og ting som assosieres med byliv. Sioux stopper og ser, men gjør ikke mer. Så hvorfor skal en liten tass bli redd da? Et par ganger skvatt han så hjertet dunket i brystet på ham, men alt han gjorde var å gå nærmere Sioux - helst mellom henne og meg - for trygghet. Flinkepånniser!

Thanks to Sioux being such a well mannered, level-headed and worldly horse taking them both out for more of an explorative walk alone isn't a problem. We found some grass, and Biloxi got to see and hear quite a few new things considering we're in the middle of the city. Sioux will stop and look, but that's about it, so why should the little guy be scared? Some things were so loud or sudden that his heart was punding, but all he did was move closer to Sioux - preferably between her and me - for safety.

Ut i solen

Det har høljregnet store deler av dagen, men etter at Biloxi først fikk sove noen timer, og deretter spist litt, tittet solen fram og vi dristet oss ut. Han hadde noen få raptuser, men var merkbart roligere. Det vil si, rolig nok til at det går greit å leie begge sammen, men ikke så rolig at jeg fikk tatt noe særlig med bilder. Etter turen ut fikk han litt kraftfôr, noen super melk og så var det boms ned i flisen igjen. Så formen er ikke tipp topp.

It was raining cats and dogs most of they day, but after a few hours of sleep, and some food, Biloxi was ready to go out and the skies cleared up for a little while. He was a little jazzed to be out, but calm enough that leading them both wasn't a problem. Taking photos was more of a challenge though. After being outside, I gave him some hard feed which he washed down with milk. And then he went right back to sleep. So he's not exactly on top form.