Det er ikke bare mas og kjas, vi (les, hun på to ben) må få igjen pusten innimellom, og da er ikke hestene sene om å "foreslå" at det koses og kløs litt. Står jeg stille og klør den ene kommer stort sett den andre bort og stiller seg opp lagelig sånn at jeg "får lov" til å klø begge. Fru Mor knipset og lo.
It's not all action. We (as in me) need a breather now and again, and the horses are quick to suggest I give their backs a scratch. And if I stand still scratching one, the other will come over and stand near enough that I can scratch them both. Mum snapped and laughed.
No comments:
Post a Comment