Spasertur i tåken

Sioux trenger mosjon, men det gjør jammen jeg og, så i dag gikk vi på egne ben begge to. Det ble ganske mange snuse-spise-stirre-pauser, men når man ikke har hastverk er det egentlig bare hyggelig. Og bedre enn stressehest. På vei ut passerte vi blikkenslageren med en del litt skumle lyder, så da ble hun såpass våken at jeg hadde en hånd på leietauet hele tiden. Og når den laget enda skumlere lyder da vi passerte igjen på tur hjem ble det "vindmølle" sånn at jeg slapp å måle krefter med ett stykk rimelig stort pintodyr som fikk det litt travelt. Deilig at hun er kontrollerbare selv når hun strengt tatt ikke har lyst til å høre på meg i det hele tatt!

Sioux needs exercise, but so do I, so we both walked today. There were plenty of breaks to take a closer look at - or even taste -stuff, but when you're not in a hurry that's just nice. And nicer than a stressed horse. We passed the tinsmith on our way out, and she was a bit disoncerted by some strange sounds, but no worse than I put my camera away and kept my hand on the lead rope. However, on our way back the noise was worse, and Sioux got pretty worried. So pleased the "windmill" works so I don't have to measure my strength with her when she's in a hurry like this.