Giraloxi og Chillasioux

Hestene er så vant til å gjøre alt sammen at jeg må passe på å håndtere dem separat også. Så i dag tok jeg for eksempel med meg Sioux inn, tok av dekken, la på beskytter og knipset noen bilder av henne mens hun gjespet og slappet av. Og hva gjorde Biloxi? Jo, først hoppet og danset han, ropte etter Sioux og meg og spant rundt ved porten. Kjeeemperedd for å bli glemt igjen ute, eller, kanskje enda verre, gå glipp av noe. Tok med meg trillebår og møkket paddock med Biloxi i helene (ikkeglemmegjegerrettherhallo), og du kan tro han var bekymret når jeg forlot ham for å tømme møkka. Faktisk var det ganske høy puls helt til han fikk på grimetauet og skjønte at han også - heeelt sikkert - skulle få komme inn. Da var han så rolig som bare det, og slentret pent inn ved siden av trillebåren.

The horses are getting very used to doing everything together, so I make a point of handling them separately when I have the chance. Today I brought Sioux in, unrugged her, put her BoT on and took some photos of her yawning and relaxing while Biloxi thought the end was nigh. He ran, jumped, neighed and generally made a fuss around the gate. It's as if he's frightened of being left behind (or, more probably, missing out on something). I brought the wheelbarrow down and he followed me around (don'tforgetmeI'mrightherehello) while I mucked out, and he was ever so worried when I went off to empty the wheelbarrow. Actually he was pretty high strung until I put the leadrope on and he got that he was - definitely - coming in too. From looking high strung he calmed down and ambled in next to the wheelbarrow.