Biloxi Bootcamp dag 2

Biloxi var knallfornøyd med å få være med til banen, og tilsvarende misfornøyd med at det hele ikke handlet om ham, hele tiden. Trine bandt ham opp mens hun jobbet med andre hester, og de første femten minuttene var det ett stykk frustrert Biloxi som maste og grov. Så roet han seg, så på utsikten, tok formiddagshvilen sin (øverste bildet) og slappet av helt til Trine var klar for å jobbe med ham.

Da våknet han sporenstreks og ”boblet over” av iver etter å komme igang. Trine jobbet ham først løs i rundpaddocken og var fornøyd med at han, til tross for å være laidback, var lett å få opp i energi og gangart. Deretter jobbet hun ham med tau rundt halsen for å se hvordan han egentlig responderer på press og energi – som de fleste hester er han litt ”tyngre” med grime som han er vant til. Her overrasket han Trine” veldig positivt ved å være svært lett og følsom og ikke minst mentalt med. Når jeg gjorde noe han ikke forsto, fortsatte jeg bare rolig til han forsøkte og roste mye. Selvsagt flagret oppmerksomheten hans litt nå og da som unghester flest, men det gjør ingenting. Generelt var han superlett og følsom og fin, hørte på mitt kroppspråk og var veldig flink til å vike for press, flytte seg, bøye seg og holde slakken i tauet.”

Etter det jobbet hun med regnfrakk ”slenge på, la falle av mens han går osv. Dette tok han også med knusende ro og selv om jeg ikke vet alt som han har vært med på før, så forteller han meg veldig tydelig at dette vi gjør er barnemat og at han er klar for langt større utfordringer. Dette er veldig gledelig å se, for da kan vi mye raskere “step it up a notch.”

Hun avsluttet med å jobbe ham fra ryggen til Kongla, og da fikk hun fram to av ”uvanene” hans; at han enten blir veldig klengete, eller bruker kroppen litt som en bulldozer når han er usikker. Trine oppfatter Biloxi som selvsikker og trygg, og han responerer bra på korrigeringene og veiledningen hennes. Bare i løpet av den tiden hun jobbet med ham i dag begynte han å innse at det var ”helt OK” å – bokstavlig talt – stå på egne ben.

Biloxi was extremely happy to come with to the outdoor school, and equally unhappy that it didn’t all revolve around him, all the time. Trine tied him up while she worked other horses, and he spent 15 minutes trying to dig his way out of there and by every means possible tell Trine that he was B-O-R-E-D. However, he then settled (see top photo), enjoyed the view and a long nap until Trine was ready to work with him.

He was switched on and eager to get started – on whatever – instantly. Trine worked him loose in the roundpen, and was pleased to see that despite being laidback, he was easy to “turn up” energy wise. She then worked him with a rope around his neck to see how he really responds to press and energy – like most horses he’s “heavier” when handled in a halter. And he pleasantly surprised her by being very light and sensitive, and most importantly, mentally in tune. Despite having a normal youngster attention span (ie somewhat unstable) he is generally light, sensitive and alert to her body language. Easy to move and attentive.

After this she brought out her raincoat, put it on him, let it slide off etc. He was totally fine with this and obviously ready for bigger challenges, so Trine feels comfortable to “step it up a notch”.

She finished off the session by riding Kongla and working Biloxi in hand, bringing forth two of his most noticeable “bad habits”; if he’s uncertain of what’s demanded of him he either becomes very clingy, or uses his body to bulldoze his way. Trine perceives Biloxi as confident and secure, and he responds very well to her corrections and guidance. In just this short time he started to realize that it was fine to – literally – stand on his own four legs.