Bootcamp dag 1

Jeg får daglige oppdateringer med bilde/r og kanskje også en videosnutt. Trine er så grei at jeg får lov til å bruke bildene og det hun skriver her i bloggen.

Første dag ble det klart at Biloxi gjerne er med på alt som skjer, men at det er kjeeedelig å stå bundet. Så da "fikk" han trene litt på det. Så ble det litt mer ordentlig trening, og jeg gir ordet til Trine:

"Så jobbet jeg han litt fra ryggen til Kong Gla for å se at han var kontrollerbar som håndhest, og det var han selvfølgelig. Hørte fint og fant plassen sin med en gang. Han og Kongla skulle småkjekle litt i begynnelsen, men han fant raskt ut at jeg ble streng når han skulle ta et jafs av nakken til Kongla. ;)

Deretter bar det ut på tur i skogen. Tok en rolig runde på litt over en time, som inneholdt en god gressepause halvveis og en del utfordrende og varierende terreng, pluss noen strekker på en myk sandvei hvor vi travet og galopperte litt. Han holder plassen sin fint og hadde ikke dårlig tid på noen måte... ... Taklet fint å gå i terrenget, og når vi kom til litt små bekker og gjørmete partier lot jeg ham få god tid til å finne ut av ting"

Den største utfordringen på turen virker å ha vært å måtte stå stille en stund uten å klenge på Kongla og Trine. Men det gikk jammen bra det og, med to tålmodige og konsekvente læremestere.

Veldig hyggelig når Trine oppsummerer:

"Kjempepositiv, blid, leken og rett og slett en herlig unghestattitude på han, med alt det innebærer :) Og tror virkelig han trivdes med utfordringene ute på tur i dag..."

Det som er klart er at den Biloxien Trine opplever er den hesten jeg kjenner; på godt og vondt, så da er vi helt klart på rett vei!

I get daily updates from Biloxi Bootcamp, with photos and perhaps even a filmed little snippet. And Trine is nice enough to let me use this in the blog.

The first update made it clear that Biloxi has settled well in his new herd, and that he´s happy to join in with pretty much everything that´s going on. Except for being tied up and having to wait, he´s enjoying all his new experiences. Trine and her own horse Kongla tested whether Biloxi was OK to be "ponied", ie in hand with Kongla as lead horse, and when he was headed out for a proper hack. Again, the biggest problem was standing still, other than that he took everything in his stride. Trine likes his attitude, and Biloxi seems to like the challenges and adventures.

For me it´s clear that the Biloxi she´s experiencing is the horse I know - for better and worse - so we´re on the right track!