Ja, han er ikke bortskjemt for ingenting. Det er fine uteområder de går på, men gress er det fint lite av, så da fikk Biloxi være med ut og kantklippe mens Irene og jeg skravlet. Og han er så flink så flink. Sånn håndteringsmessig er det ingen store forvandlinger riktig enda. Fortsatt finner han på å si "skal bare..." og når han ser eller hører noe potensielt skummelt er det veldig trygt og fint bak meg.
He´s not spoiled for nothing, so as there´s no grass where they´re turned out we took Biloxi out and let him "trim the edges" while Irene and I chatted. And he´s so incredibly dedicated and thorough. There were no major changes in how he was to handle, he still gets a bit distracted, and when he sees or hears something potentially scary he´s very happy to hide behind me.
No comments:
Post a Comment