


I dag var det jammen fint at Trine var der. Alt kjennes så enkelt og selvfølgelig, at jeg ganske sikkert ville blitt litt overivrig. Men med henne, blid men konsekvent mot både Biloxi og meg, i den andre enden av tauet blir det litt mer orden og struktur på sakene. Jeg gikk av og på fra begge sider, hang litt, klødde mye og repeterte i grunn alt vi gjorde sist. Men forskjellen var at Biloxi nå beveget seg med enda større selvtillit, og kjentes enda mer behagelig å sitte på. Han er liten som i "ikke langt nok ned til bakken" i mine øyne, men han er tross alt ingen liten hest, og har fine bevegelser. Med varm sol, skyfri himmel og blide fjes ble et enda en fin, trygg og hyggelig opplevelse for oss begge. Takk Trine!
It sure was great to have Trine with us today. Everything feels so easy and natural that I'm pretty sure I would have been a bit too cocky and confident if left to my own devices. But with her, smiling but firm with both Biloxi and I, in the other end of the rope there was order and structure. I mounted and dismounted from both sides, hung over him a little, scratched him a lot, and basically repeated everything we did last time. The difference was in the increased confidence with which Biloxi moved with me on, making him feel even more comfortable. Though I do find him small, as in "the ground's a bit near", he is in no way a small horse, and moves well. With warm sun, blue skies and happy faces this was yet another safe and pleasant experience for us both. Thanks Trine!
2 comments:
Weeeee! Penny-bilde :D
Penny-øyeblikk!
Post a Comment