Toll vs Tull

Papirene var i orden, kredittkortet var nypusset (man får kun carnet til hester som skal delta i konkurranse og løp, så jeg må betale for midlertidig innførsel) og alt var tilrettelagt for en smidig grensepassering. Jeg trakk kølapp og fikk en særdeles hyggelig, velmenende og uerfaren herremann. I sitt forrige liv var han nok skilpadde eller snegle. Men etter en stund forbarmet en av kollegene hans seg over oss, og veiledet ham gjennom prosessen. Det kjentes som en evighet (sånne mennesker har den effekten på meg), men tok bare en halvtimes tid, og etter å ha fremvist alt av papirer, pekt og forklart, fikk jeg betale (visste du at det er ekstra avgift ved innførsel av vallaker!?!?!) og vi kunne forlate Norge, og entre Sverige, på lovlig vis.

Biloxi? Han var tålmodig, rolig og flink, og takket igjen pent ja til en gulrot.

Og så startet del 2 av andre etappe.

Our papers were in order, my credit card was ready (you can only get a carnet for horses due to enter shows and races, so I have to pay for temporary import) and crossing the border to Sweden should be quick and easy. Except that I drew the rookie customs officer. He was ever so polite and helpful, but about as quick and nimble as a fly in honey. After a while one of his colleagues took pity on us, and guided him through the process. It seemed like an eternity (those kinds of people have that effect on me), but it only took about 30 minutes altogether, and after having shown every paper and explained everything a few times, I was allowed to pay (somewhat surprised to learn that there's an additional fee when importing a gelding, as opposed to mare or stallion), and we could legally leave Norway, and enter Sweden.

And Biloxi? He waited patiently, happily accepting the carrot I offered him.