Løse og lykkelige

Det er håpløst å få dokumentert hva vi egentlig holder på med siden jeg ikke klarer å ta bilder samtidig med at jeg "jobber" med hestene. Naturligvis får minstemann løpe og leke litt som han lyster, og Sioux får stort sett være i fred. For meg i hvert fall. Men jeg jobber også mye med å flytte på Santee ved hjelp av kroppsspråket mitt. Jeg vil ha ham til å vike fra meg, eller følge etter meg. Og selv om han (og jeg) lett blir distrahert, så er det helt klart i ferd med å oppstå en kobling mellom dette å følge meg med leietau, og å følge meg uten... Når andre kom for å bruke ridebanen tuslet vi tilbake, meg med en hest i hver hånd, og begge var kjempeflinke. Nesten framme ved stallen stoppet vi for å ta med Sioux sitt dekken, og da mente hun at det passet med en gressepause. Da mistet vi den fine flyten vi hadde hele veien dit, men det gikk allikevel helt fint å sjonglere to hester helt til stallen - via spylespiltet.

It's impossible to document exactly what I'm doing with the horses when I'm alone. Naturally, Santee gets to run and play as he wishes, and I mostly leave Sioux alone. But I've started workng on moving Santee using my body language. I want for him to yield from or follow me at my behest. And even if he (and I) are easily distracted, he's definitely getting that we don't need a leadrope to be connected. When others came to use the arena I walked them back without a single hitch until near the yard when I stopped to pick up Sioux's rug. And the hitch, as it were, was only her asking to stop for more grass a couple more times, and Santee wanting to join her. Hardly a big deal, so we got to the washbox and the stable without problems.