Sologressing

Jeg jobber jevnt og trutt videre med å separere flekkene uten at det blir for mye stress, og en ting som funker ganske så bra er å plukke dem ut av paddocken, en og en, for å gresse litt. Den av dem som står igjen er naturligvis både misfornøyd og misunnelig, men blir ikke hysterisk. Og den som får gresse er riktig fornøyd så lenge det går an å se paddocken.


I keep working on separating the pintos without too much stress, and one thing that seems to be working OK is taking them out to graze, one at a time. The one left behind is, of course, unhappy, but not hysterical. And the one grazing is completely calm as long as the paddock is within eyesight.