Tilbake på Bjerke

Telefonen ringte tirsdag morgen med beskjed om at Sioux ikke var bra. Jobb og planer ble lagt til side, og jeg reiste rett til stallen. Ingen tvil om at Sioux hadde smerter; hun hyperventilerte og svettet. Snill og flink som hun er lastet hun greit, og sto som en dronning. Selv da vi ble stående fast i glatt bakke og måtte trekkes løs av traktor! Resten av turen til Bjerke gikk fint, og vel framme kunne det virke som om noe hadde blitt "ristet på plass" i løpet av turen, som ofte skjer når hester har kolikksymptomer. Det var Ellen som tok oss i mot og undersøkte Sioux denne gangen. I tillegg til lytting, rektalisering og ultralyd fikk hun sonde med parafin rett i magen. Selv om hun var merkbart bedre var det ingen tvil om at Sioux er syk. Og hun ble innlosjert, med drypp, i håp om at tilstanden stabiliserer seg og ikke forverres utover kvelden og natten...

The phone rang Tuesday morning, Sioux was in pain. Work and other plans were pushed aside, and I rushed to the yard. No doubt that Sioux was having some sort of colic, she was hyperventilating and sweating. She loaded without fuss, and stood perfectly, even when we got stuck in a slippery slope and had to be pulled loose by a tractor! The rest of the trip went well, and once at the clinic it would seem that some things had been "shaken back into place" on the ride, as they often do with colic horses. Ellen examined Sioux, and gave her paraffin. Even if Sioux was noticeably better, she is definitely sick, and so she was booked in, and on a drip. Fingers crossed that her condition will stabilize, and not deteriorate, through the evening and night.