Hjem!

Fikk telefon med beskjed om at jeg kunne hente hjem Fru Flekk, så etter jobb bar det rett opp til Nittedal for å hente lastebilen. Ingrid ble med som selskap og kanelsnurreleverandør, men hun hadde ikke akkurat harde jobben som assisterende hestelaster. Sioux sto, tålmodig, og ventet i uteboks. Hun fikk på seg et ulldekken og grimetau, og så var det nesten bare å henge på. Ja, for det er ikke bare lastetrening som gjorde at fruen strenet rett ombord i hestebilen uten så mye som et sideblikk eller nøling, jeg skal ikke juge og si at jeg "sendte henne foran meg" for jeg rakk faktisk knapt å holde følge. Fine damen ville HJEM!
Vel hjemme består dietten av tre runder med "grøt" og begrenset menge grovfôr som kan økes gradvis dag for dag i de neste to ukene. For at Sioux ikke skulle spise opp den lille porsjonen med høy med det samme var jeg slem/smart og hang den utenfor boksgitteret slik at hun fikk tak i bittelitt av gangen fram til jeg gikk for kvelden. Fruen var nok litt frustrert, men mest fornøyd.

Got the call I was hoping for from the vet; Sioux was ready to go home! Picked up the lorry after work, and Ingrid came along for company. But she didn't have to work hard helping with the loading part... Sioux stood patiently waiting when we arrived, and when we put her Thermatex on. But once the lead rope was on she simply aimed for the lorry and self loaded. Though I would love to say I "sent her in ahead of me" it was more a case of me hardly being able to keep up with a horse who wanted to go home, now!
She's on a bit of a diet for the next two weeks, with a wet porridge-style meal three times a day, plus a limited ration of haylage to be increased over time. In order for her not to devour the entire ration in no time I was smart/evil enough to hang the haynet outside the bars until I left for the evening. She seemed more happy than frustrated.