Jeg har hørt utrolig mye positivt om Nina og hestene hennes, og etter mitt første besøk kan jeg bare si at det levde opp til alle forventninger. Kjempefornøyd!
Lisbeth var med som kjentkvinne, selskap og fotograf, og til tross for vanskelige lysforhold ble det 152 lærerike små "huskelapper". Slideshowet inneholder 1/3 av bildene, noe som bør være nok for de fleste.
Nina er flink! Hennes måte å instruere på - veldig hands on, engasjert og et billedlig språk - fungerte veldig godt for meg. Det er positiv forsterkning og ros hele veien sånn at man føler seg flink tross at hun - med dødlig presisjon - plukker fram alle svake sider og uvaner.
Det vanlige for alle som vil jobbe med sits slik jeg ønsket er at man blir puttet på en av de "enkleste" hestene og i longe slik at man kan fokusere nesten utelukkende på seg selv. Litt av en luksus.
Hesten jeg fikk utdelt var lille Licero. Jeg sier lille fordi at dette var smått for meg. I skritt og galopp var det greit, men i travet ble det nesten stutt for min del. Så i traven følte jeg meg litt stor der jeg satt, mens det ellers kjentes bra. (Litt OT er Licero altså liten, brun, med prikk i panna og hvit venstre bakfot. Minner det om noen du kjenner?)
Nina deler rytteren opp i tre deler: hånden (albuen og ned), bena (låret og ned) og kroppen (resten). Hun fokuserer mest på kroppen de/n første timen/e, men siden jeg har flagrende albuer og handlevognhender så fikk de også litt oppmerksomhet. Undersjenkelen fikk leve sitt eget liv, og var for meg et ganske interessant barometer i og med at jeg synes de var ganske ustødige i travet (hallo stolsits), men når jeg innimellom gjorde noe riktig og ble korrekt balansert så smatt de på plass i travet også gitt.
Jeg fikk endel skryt (*hurra*) for ting som jeg føler at funker ridemessig, og de tingene Nina terpet på er ting jeg enten har hørt av andre instruktører selv eller umiddelbart kjente at "ja, der har du det". Feil og uvaner jeg veldig gjerne vil gjøre noe med, fordi jeg vet at det kan bli bedre. Et veldig godt eksempel - i tillegg til konkrete sitsfeil - er spenninger i kroppen. Jeg vet at de er der, av og på, men det er pokker så vanskelig å jobbe med det alene. Men med Nina-falkøye som veildedet ble det sving over sakene. Innimellom ihvertfall.
Jeg fikk av meg pedalene, og red også rundt med begge tøyler i en hånd, og da merket jeg en verden av forskjell på hvordan Licero brukte kroppen avhengig av hvorvidt jeg greide å sitte *i* hesten, eller ble sittende oppå. Ikke nytt for meg, i og for seg, men Ninas konkrete tips fungerte veldig bra!
I motsetning til travet så er galoppen til Licero stor og fin. Null problemer å sitte på. Så jeg følte, og fikk i ettertid bekreftet fra bildene, at jeg sitter adskillig bedre i galoppen. Undersjenklene holder seg på plass og jeg faller ikke engang fram. *kremt* Bortsett fra i første fatning. Den var forholdsvis komisk og sterkt preget av at jeg er sprangrytter som pleier å lette på stussen og "slippe hesten fram". Ikke sette meg ned og samle opp hesten for så å be om galopp.
Det var endel støy utenfor og en litt gira hest inne i hallen sammen med oss en stund, så Nina fikk sett at borrelåssitsen er iorden. Med en stortgalopperende hest på liten longevolte blir det litt karusellhestpreg over det hele, så vi ble "sluppet fri" og fikk bruke mer av hallen mot slutten av timen. Herlig!
Generelt var galopparbeidet som sagt bedre enn travet, og jeg storkoste meg. Licero hadde på dette tidspunktet fått det for seg at jeg mener noe med alt jeg gjør, og jeg trengte bare tenke litt bakover, så var vi nede i trav. Da fikk han naturligvis masse ros før jeg ba om ny galopp, og forsøkte å holde riktig fokus. Jeg er jo bortskjemt med følsom/me hest/er fra før, men det er sjeldent jeg opplever noe sånt første gang jeg sitter på en hest. Oftere ignorerer de mine små hjelpere og forholdninger i håp om å slippe unna jobbing. Men Licero var et lite arbeidsjern som likte å være på jobb.
Det var virkelig lærerikt og inspirerende. Akkurat slik jeg hadde håpet. Nina er utrolig engasjert og engasjerende. Hun er veldig flink til å fremheve det positive, styrken man har som rytter, selv når hun nøkternt griper fatt i alle feil og uvaner. Så selvom det i 45 minutter egentlig var fokus på alt som er galt og må gjøres noe med, så følte jeg meg faktisk *flink*. Et skikkelig boost!
Om alt går som det skal så håper jeg å reise opp en gang i måneden for å få luket bort flere feil og uvaner. Nina sa jeg skulle få noe å "bryne meg på" neste gang, så om jeg greier å få med meg like flink og ivrig fotograf blir det kanskje noen bilder av meg på stor grå hingst også *glede seg*
I had my first lesson at Ninas PRE-riding school, and had a great time. It was inspiring and extremely useful, with Nina managing to focus on my faults and shortcomings as a rider while still giving med plenty of positive reinforcement with every thing I did correctly. Riding Licero on, and then off, the lunge to work on my position was extremely useful and I hope to be coming back there once a month or so to get rid of bad habits and tension that mess up my riding.
