Det var ikke høljregn, men Sioux var såpass våt at det ikke var aktuelt å legge på sal - eller ri uten. Og siden jeg skulle rekke bryllupsfest og ikke hadde allverdens tid ble det 20 minutter i skrittemaskinen på Fru Flekk. Kjempedeilig med en sånn mulighet, særlig siden jeg da kunne stelle Biloxi mens hun mosjonerte og fikk tid til å kjøre på eple- og gulrotshopping som ellers måtte utgått. Misforstå meg rett, det var ikke travlere enn at begge fikk grundig stell og masse kos, som seg hør og bør. Biloxis hov ser heldigvis fin ut, selv om han nok er litt varmere venstre fram enn høyre. Ser det an noen dager til, men tror nok at fordelene med flokkliv på mykt underlag oppveier ulempene ved at han kanskje er litt varm og hoven i ett eller begge framben. Det er uansett ikke snakk om smerte, for han beveger seg helt fint.
It wasn't pouring down, but Sioux was so wet that putting on a saddle - or riding her bareback - was out of the question. And as I had a wedding party to attend and not all the time in the world, 20 minutes in the walker was a perfect solution. It even meant I could groom Biloxi while she was walking, and had enough time over to hop in the car and do an apple- and carrot drive to the store. The horses both got more than enough attention and care, even though I was busy. And I am happy to report that Biloxis hoof is looking fine, even though his leg is a little warmer. I'll give it a few more days, but think the advantages of being out in the herd and on soft grass outweigh any disadvantages. As long as he's not in pain - and he moves great - I'm not too worried.
No comments:
Post a Comment