Førstemann!

Etter å ha hengt over og klødd og kost gikk jeg ned igjen. Så var det tid til å tenke litt mer "ombordstigning". Og for de av dere som forferdes over at jeg ikke greier løfte benet bedre, men er bort i bakparten til Biloxi, så er dette meningen. Jeg brukte benet og foten til å klø med, og det var helt tipp topp syntes Veslebrunen. Så tok jeg benet over på den andre siden og SATT. Biloxi flyttet såvidt på et bakben, men var ellers helt avslappet. Trine var støttekontakt for oss begge selv om jeg gjerne skryter og sier at vi var ganske flinke og kule begge to. Jeg klødde, klappet og koste. Biloxi nøt oppmerksomheten, og ble enda gladere da han fikk en gulrotbit fra hver side. DET var saker det, og ikke noe vanskelig å spise selv om han hadde bitt i munnen. Trine har forresten byttet til et Myler-bitt han virkelig liker. Trine minnet meg på småting jeg kunne og burde gjøre, som å slappe heeelt av og la bena berøre magen til Biloxi. Ikke så vanskelig siden magen hans er stor, og bena mine lange. Men spøk til side. Biloxi hadde noen "ordentlig" på ryggen for første gang i livet og tok det heeelt avslappet. Han var veldig oppmerksom på meg (og bra er det), men ikke et dugg bekymret! Han er en usedvanlig avslappet og trygg ung herremann, men jobben Trine har gjort med ham er med på å gjøre dette enda tryggere og hyggeligere for oss alle.

Og en stor takk til Irene som kom for å se på, og endte opp med å fange dette, for meg, store øyeblikket på bilde og film. En stor takk til Trine som virkelig evner å se hesten og jobbe med ham på en så tvers igjennom positiv måte!

After hanging across his back, scratching and fussing I hopped down. Then it was time to think more about actually mounting. And for those of you who despair that I'm not even able to lift my leg properly, but let it touch Biloxi's hindquarters, it's on purpose. I used my leg and foot to scratch his backside and tail, and he was plenty pleased with it. Then I put my leg all the way over, and SAT on his back. Biloxi moved one of his hind-legs to balance, but was otherwise relaxed. Trine was there to support us both, but I'd like to point out that we were both calm and happy at this point. I scratched, petted and fussed over him. Biloxi, being him, enjoyed it to the max, especially when I produced little pieces of carrot to feed him. Eating them was no problem, even with a bit in his mouth. BTW - Trine has swapped to a lovely Myler bit he really likes! Trine reminded me of little things I should and could do, such as relax completely and let my legs touch his stomach. Not too hard to do, as his belly is big and my legs long. But joking aside, Biloxi had someone sitting "properly" on his back for the very first time, and was absolutely cool with it. He was very aware of where I was (which is good), but not even remotely worried. He is exceptionally relaxed and confident, but the work Trine has put in makes this even safer and more fun for us all.

A big thank you to Irene who came to watch, and ended up capturing this, for me, amazing moment in pictures and film. And an even bigger thank you to Trine for her ability to really see Biloxi and work with him in such a thoroughly positive manner.