Kveldstur med Tee

Santee er ikke så veldig flink til å stå pent og posere, men i dag nektet jeg å gå videre før jeg fikk et bilde av ham og kveldshimmelen. Vi kaller det trening.

Santee isn't much good at posing, but today I refused to walk on until I'd captured a shot of him and the evening sky. Let's call it training.

Solnedgangtee

Selv når kvelden kommer "litt brått på" rekker Santee og jeg å strekke litt på bena, og finne noen munfuller med gress. Kvalitetstid!

Even when the evening descends a little faster than expected Santee and I have time to stretch our legs, and find some mouthfuls of grass. Lovely!

Hest i solnedgang

For sen til å få med meg den aller vakreste sekvensen av solnedgangen, men gutta pynter fint opp uansett, eller hva?

Too late to get the best bit of the sunset, but the horses still make it look good.

Brødre i solendgang

Som vanlig koste kjekkasene seg i hverandres selskap. Steinhardt i bakken igjen, så mindre aktivitet, men "kjevebak" kan man alltids holde på med.

The handsome brothers had a good time together, even if the ground was much to hard for any running or active horseplay.

Kveldskosestund

Gutta herjer og maser, løper, hopper, spretter og lekslåss. De spiser. Og de sover. Men mer enn noe annet holder de på sånn som dette her... Finingene!

There's plenty of horseplay, running, jumping, playfighting. They eat. They sleep. But mostly they do this... The lovlies!

Søsken i solnedgang

Onsdagen ble en av hestene på stallen akutt syk, og jeg måtte "kjøre ambulanse" og forlate mine uten å helt ha fått gjort meg ferdig. I går måtte jeg jobbe, men Ingrid og Lin steppet inn og sørget for at hestene fikk massevis av stell og kos. Supert siden det høljregnet hele dagen. I dag ble det dermed mest "møkkajobb" på meg, med trillebår på trillebår av nedtrampet og nedregnet møkk som måtte fjernes fra paddocken. Sioux står, pga gjørma, i sykepaddock, så der går det i hvert fall fort unna. Men hos gutta er det litt av en jobb. Gjort mye hyggeligere av en nydelig solnedgang, og særdeles sosiale og "hjelpsomme" unghester...

Wednesday I ended up being "ambulance driver" for a sick horse, and had to leave mine without getting everything done. Yesterday I had to work, but Ingrid and Lin made sure the horses were rescued in from the driving rain and given more than a fair share of care and attention. So today I got to grips with the paddocks where there were barrows to be removed. Quite a job, but much nicer in the lovely sunset with extremely "helpful" colts at hand...

Søsken i solnedgang

De blir ikke lei av å leke med hverandre, og jeg blir ikke lei av å se på. Håper ikke du er lei enda du heller...

They don't tire of playing together, and I don't tire of watching them. Hope you're not tired of it either...

Nitteidylldal

Solnedgang i Nittedal

Se så fine solnedgangsparaboler! Det er deilig at stallen ligger på solsiden av Nittedal, for det hjelper med litt ekstra lys. Sioux er fornøyd med å få luftet pelsen i en time eller tre når jeg kommer, og Santee er bare sosial og glad. Alle småsår ser fine ut, og det store holder vi øye med!

Look at the lovlies in the sunset. It's so nice that the yard is located so the sun sets here last, as we love, love, love the light. Sioux is happy to be unrugged to air her coat for a few hours when I arrive. Santee is just happy go lucky. All his little scratches look fine, but I need to keep an eye on the "big" one!

Sioux kler rosa...

og fersken, i hvert fall når det er snakk om himmelen.

Pretty in pink. And peach!

Solen maler himmelen

Og jeg skulle ønske jeg greide å fange enda mer av den magiske stemningen det gir.

I wish I was able to capture more of the magic atmosphere around sundown.

Santee i solnedgangen

Dobbel dose med vakkert, spør du meg...

Here's a double dose of eye-candy with Santee and the sunset.

Solnedgang

Kameraet fusker litt, men jeg fikk allikevel noen greie bilder av flekkene i solnedgang.

The camera's acting up a little, but I still managed to get some nice shots in the sunset.

Solnedgang

I tillegg til alle de åpenbare fordelene med oppholdsvær og solskinn, så får vi en ekstrabonus i form av vaker solnedganger som gjør godt for sjelen. Kombinasjonen hest og solnedgang er ikke så enkel å takle med kameraet, men jeg prøver så gjerne!!!

In addition to all the obvious advantages of sunshiny days, there's the added bonus of lovely sunsets. Though the horse/sunset combo can be a challenge to photograph, I'm more than happy to try!!!

Paraboler i solnedgang

Vi fikk med oss Monroe og Wibecke ut på tur, og fikk en koselig runde gjennom høstløv i skogen. Når vi kom ut i "åpent landskap" igjen var solen på vei ned og utsikten ble ekstra vakker! Sioux var forøvrig riktig sprek, men ikke stresset, og det var først på tur hjemover at det var greit å gå bak Monroe.

We persuaded Monroe and Wibecke to join us for a hack, and had a lovely walk through forest lanes paved with autumn leaves. And when we got "out in the open" I could enjoy this extraordinarly lovely view; big ears in the sunset! Sioux was extremely forward going, but not stressed, and was only happy to let Monroe walk in front at the very end of the hack.

Sioux i solnedgang

Lyset ble lekkert, og jeg fikk 10 min tilovers, så da tok jeg av dekkenet og ba Sioux om å tasse ut i den uberørte dypsnøen. Selvom det hadde vært tøft med actionbilder ville jeg ikke mase siden hun tross alt har brodder på nå, så da pekte jeg bare og ba henne "walk on". Og det gjorde hun, med en høytust i munnen... Søtehesten!

The light was gorgeous, and I had ten minutes to spare, so I removed her rug and asked Sioux to walk into the untouched snow. Even though some actionshots would've been cool, she's wearing studs so I didn't want to ask for more than a walk. And walk on into the deep snow she did, even though she was mid chew. Such a sweetie!

Nydelig himmel!

Planen var å forte seg tilbake til stallen, hente Biloxi og få noen koselige solnedgangsbilder med ham også. Men himmelen var så flott, og Sioux er sånn en dyktig modell, at jeg bare måtte stoppe og knipse litt underveis.

The plan was to hurry back to the stable, fetch Biloxi and get some photos with him as well. But the skies were so beautiful, and Sioux is such a great model, that I had to stop and take some photos on the way.

Siouxabeth i solnedgang

På vei hjem fra aftenens lille tusletur passerte vi Golfstallen og slo av en prat med Katrin og Stine. Lommekameraet var med, og når snille Katrin tilbød seg å knipse noen bilder av store fine flekken og meg så kastet jeg refleksjakken og prøvde å plassere oss sånn at vi fikk med litt av den flotte solnedgangen også. Synes det ble koselige bilder!

On our way home from todays little walk we met our friends Stine and Katrin. The sunset was lovely and I had my pocket camera with me, so Katrin kindly took some snaps of us.

Koselig kveldstur

Jeg tok med meg begge hestene ut i kveldigen. Sioux humrer og maser mye når det gjelder Biloxi, og det er ingen tvil om at hun fortsatt tenker på ham som "bebbisen sin". Han på sin side er fortsatt vrinskende glad hver gang han ser henne etter å ha vært ute med gjengen. Alle lyder og entusiasme til tross er det null stress involvert, og det går greit å feks leie dem sammen. Men det er ikke snakk om at han får drikke av eller klenge på Sioux lenger. Så når jeg slapp dem i paddock måtte han holde respektfull avstand. De få gangene han kom for tett på så gikk Sioux enten bare unna, eller ba ham flytte seg - noe han umiddelbart gjorde - ved å hive på nakken eller veive med en bakfot. Veldig interessant å se, og jeg tror de begge har litt godt av at de har fått en lang avvenningsprosess og nå også får være litt sammen i ettertid. Bildene er ikke særlig spennende, men jeg hadde en magisk stund ute sammen med mine 2,5 i blåtimen. Begge er så kontaktsøkende og behagelige at jeg fint kan sitte på huk med og kose med hodet til Biloxi mens Sioux står og vokter over oss. Innimellom bøyer hun seg ned og snuser og koser litt på oss begge. Herlig!

I took both horses out this evening. Sioux and Biloxi both nicker and neigh at eachother, and though there's no stress involved, there's no doubt that they're still "mother and foal". Leading them out together is no problem, neither is letting them out in the paddocks. However, Sioux walks away from or waves a leg at Biloxi if he gets too close, so there's a whole different thing going on. It's very interesting to see the change between them, it seems very natural and healhty and I'm very glad they had such a long weaning-process, and that they see eachother regularly even now. Though the photos aren't much I had quite a lovely time with them. When I sit on my knees, Biloxi will come over for a cuddle. And as I cradle his head I can feel Sioux's warm breath and soft muzzle in the back of my neck as she checks on us both. Pretty magical.

For en himmel!

Ikke noe flott bilde av Sioux akkurat, men solnedgangen var så fantastisk at jeg drasset henne ut og "tvang" henne til å posere litt. Og selvom det går veldig greit å være adskilt i hver sin flokk på dagene nå, så synes ikke hverken Sioux eller Biloxi noe særlig om at jeg bare tok med meg Stor ut mens Liten måtte stå igjen inne...

Not a great photo of Sioux, but the sunset was so gorgeous that I just threw a headcollar on and "forced" her to pose. And even though being apart in their separate herds during the day is working out fine, Biloxi was none to happy that I left him behind inside.