Blågul oppdatering

Det blir lite med bilder, men jeg har jevnlig kontakt med Camp Biloxi i Sverige. Etter en lang og fin juleferie er han så smått i gang med trening. Han har på sal, blir tømmekjørt osv. Siden han har herjet og lekt mye skal han få en fullstendig gjennomgang av equiterapeut før Eva setter seg opp. I tillegg kommer tannlegen ganske snart. Men, selv om livet for det meste består av mat og lek med venner, er det altså litt jobbing på gang også. Og Biloxi er seg selv lik. Han eeelsker det, og møter Eva blid i porten hver eneste gang.

There aren't many photos, but I am in regular contact with Camp Bilxoi in Sweden. After a long holiday Biloxi is slowly coming back in training. Wearing his saddle, being long reined etc. As there has been a lot of - literal - horseplay and romping an equitherapist is checking him over before Eva hops on. In addition the dentist is due soon too. But, for now life is all about food, hanging out with friends and playing with Eva. Who reports that Biloxi is as enthusiastic as he always has been, always up for anything, coming to meet her at the gate if she calls him.

Tandem-trening

Etter å ha tuslet litt rundt med Sioux og kjent på at hun er nesten like responsiv og grei som sist (flinkefantastiskevidunderlige!) fant jeg ut at det var like greit å trene litt med minstemann også. Tredde enden på grimetaue gjennom grimen, og hadde ham som håndhest. Og jeg kan ikke annet enn å skryte av hvor flinke begge flekkene var. Det gikk nemmelig så greit som bare det. Vi byttet hånd, stoppet, rygget, svingte rundt hinderne som sto i hallen og alt gikk så greit som bare det. Hoppet av og lot Sioux gjøre sitt, mens jeg jobbet litt videre med Santee. Han synes at det meste jeg foreslår er ganske gøy, og gjør sitt beste. Samme ulla som storebror dette altså!

After having walked around for a while, appreciating that Sioux is almost as responsive as she was last time I rode her (wonderfulamazingfabulous) I decided I might as well include Santee. So I put the lead rope through his halter, and introduced him to a new aspect of leading. And I cannot help but brag, because they both did so well. We could change directions, stop, back up, turn and walk in a figure eight around the fences that were stood there. It went ever so smoothly. Dismounted, and let Sioux do her own thing, while I worked with Santee a little longer. He thinks most things are fun, and does his best. Definitely cut from the same cloth as his big brother!

Forundret Flekkulf

Men har du sett på maken da. Santee ble ikke redd, men var veldig, veldig nysgjerrig på hva i allverden jeg holdt på med. Sioux har virkelig en engels tålmodighet, både med ham og meg. Men hun var ganske fornøyd når jeg fikk forklart ham at det nå var jeg som bestemte, og at han ikke fikk hoppe og mase som han ville. Sioux beveget seg veldig stutt i starten, men gikk seg så fort til at jeg er usikker på om det var småstress pga Santee eller at hun faktisk ikke kunne bevege seg bedre før hun gikk seg varm. Ikke at hun på noen måte virker 100%, men hun beveget seg villig og helt greit.

Santee couldn't believe his eyes. He wasn't frightened, but terribly curious as to what on earth I was doing. Santee has the patience of an angel, with him and me both, but she seemed quite happy when I informed him that I was in charge, and he couldn't clamber all over her. Sioux moved very choppy at first, but then her movements improved so rapidly and noticeably that I think it might be as much stress due to Santee as her having to warm up. Not that she feels sound, she just feels OK and moves willingly.

Jeg fikk sitte på!

Det er langt opp, og jeg trenger noe å stå på. Og om Sioux ikke vil ha meg ombord stiller hun seg pent opp med hodet mot meg. Lykke til med å klatre ombord da... Det er ikke fullt et år siden jeg satt på henne sist, og jeg var veldig spent på hvordan hun ville reagere. Særlig når hun stilte seg pent opp ved siden av krakken på første forsøk, og jeg rett og slett ikke kom på. Måtte hente en planke for å få noen ekstra centimeter. Da greide jeg å kreke meg opp. Heller uelegant, men eneste tilskuer var Flekkulf og han ville nok hatt øyne så store som tinntallerkner uansett. Ja. For Sioux var dette ingen big deal. Men Santee har aldri sett på maken!

She's a big horse, and I need a mounting block. And if Sioux doesn't want me on, she just stands with her head closest to me so I can't get on. It's been almost a year since she had anyone on her back, so I had no idea how she'd react. Especially when she stood perfectly the first time I asked, only for me to realize the mounting block was too low. I put a piece of wood on top to give me an extra inch, and managed to get on. Not very elegant, but Sioux didn't seem to mind. And the only one watching was Santee, and he would have been flabbergasted regardless.

Speke og store

I dag var hestene veldig aktive ute, så jeg var nesten litt forundret over at det var såpass mye futt igjen som det var når de ble sluppet løs. Sioux og Santee var begge høyt og lavt, og storkoste seg helt klart. Trente bittelitt med Santee i leietau, og litt med Sioux løs, men for det meste fikk de bare frese av seg før Katrin (som var på besøk - og tok bildene) og jeg tok dem inn for stell. Veldig hyggelig med besøk, og veldig hyggelig med to hester som så tydelig setter pris på kos og stell. Og litt morsomt med "nye" øyne som observerer, for eksempel hvor mye minsten har vokst. Santee har forresten helt funnet seg til rette med å stå i naboboksen fram til kveldsfôringen. Stoor gutt må vite!

The horses were extremely active in the paddock, so I was surprised by how much energy they had left when we turned them loose. Sioux and Santee were all over the place, and obviously enjoyed letting off steam. I worked Santee a bit in the leadrope, and Sioux loose, but mostly they just got to run around before we turned them in. Katrin visited with us, and she took the photos too. Always a treat to have her visit, and nice to see how much the horses enjoy being fussed over and groomed. Also, it's interesting to see the horses through her eyes, like how much Santee has grown. He's already completely relaxed about being in a separate box until the evening feed. Such a big boy!

Nittedølahester?!?!?

Vi har vært, og er, kjempefornøyde med livet på Holtet Hestesenter. Men stalleier har kun hopper og kan ikke tilby noe flokkliv for en hingstebass som Santee etter avvenning, så jeg har vært på utkikk etter et alternativ for ham. I tillegg har jeg, som mange vet, særdeles lang reisevei til stallen slik at jeg ikke får sett hestene riktig like ofte som jeg ønsker. Så når det dukket opp en løsning hvor Santee ikke bare får en gjeng med kule onkler - og forhåpentligvis også noen unge lekekamerater - men Sioux også kunne bli med på flyttelasset OG jeg får reiseveien redusert til 1/4 flytter begge flekkene. Det blir trist å forlate den flotte gjengen, både dem på fire og dem på to ben, i Stokke. Men gjengen på Stall Gaustad kjenner vi fra før, og vi har all grunn til å tro at vi kommer til å stortrives. Det er nemmelig Trine som hadde Biloxi i bootcamp i fjor sommer som, sammen med samboeren John-Anders, har overtatt driften av en fin stall i Nittedal. Og 1. mars flytter vi til Nittedal, rett nord for Oslo, så da blir begge flekkene altså Nittedølahester! Les mer om stallen i bloggen Trine har skrevet her: http://www.trinebohnsdalen.no/blog/?p=2441

We have been, and are still, very happy at our yard. But the yard owners only have mares, and are unable to provide Santee with companions after he is weaned, so I've been looking for an alternative for him. In addition I have travel almost 110 kilomters each way to the yard, which means I'm not able to visit as often as I like. I've found a new yard where Santee will have a handful of cool uncles, and possibly some other colts, to play with, plus there's room for Sioux AND my travel will be reduced by 3/4, so we are moving.

It will be sad to leave the lovely horses and people at Holtet, but we know the gang at the new yard too, as it will be run by Trine who had Biloxi at bootcamp last summer. She and her beau John-Anders have taken over the running of a yard, and we're looking forward to being part of their new adventure. Read more about Trine and see photos of the yard at http://www.trinebohnsdalen.no/blog/?p=2441

Avvenningen er i gang

Det har tatt litt lengre tid enn planlagt å komme i gang med avvenningen. Men bedre å vente, og å gjøre det på en måte som er OK for både mor og sønn. Når hestene kommer inn på ettermiddagen blir Santee satt inn i naboboksen og står der fram til kveldsfôring. Da kommer han inn til mamsen og kan drikke melk og sove der inne. Men snart blir han tatt ut igjen etter å ha tatt seg en kveldstår, slik at de bare er ute sammen og en kort stund på kvelden. Med andre ord skal han sove alene. Neste skritt - og det er noen uker frem i tid - blir å skille dem ute på dagen også. Og da tar det kort tid før Sioux får mindre melk og etterhvert gjør som hun gjorde med Biloxi, slutter å la ham slippe til. Så innen midten eller utgangen av mars regner jeg med at vi er ferdige med en langsom, men hestevennelig avvenningsperiode.

It's taken longer than planned to get started with the weaning. But I'd rather wait and do it in a manner that's better for both. When the horses are turned in Santee is put in the box next to Sioux, and stays there until the evening feed. Then he's put back with her to drink milk, eat and rest together like they normally do. But, after a little while he will be put back into the neighbouring box once he's had his little nightcap, so they're only really together for a short while in the evening. He will be sleeping alone in other words. The next step - still some weeks away - will be to turn them out separately as well. Sioux will be producing much less milk, and after a while do as she did with Biloxi. Stop letting him drink. So I expect that we will be done with a slow, but horse-friendly, weaning in by mid- or late March.

Ha det tante Melis

Da jeg tok dette bildet tenkte jeg hvor søtt det var at Santee prøvde å leke med Melis, akkurat slik han pleide med Biloxi. Og at snille Melis fant seg i det. Nå har jeg litt klump i halsen, fordi det viser seg at det var siste gang jeg så søte Melis. Hun var gammel, og har ikke vært frisk i ben og kropp på mange år. Så dette ble et verdig farvel med en flott frøken som fikk slippe før det gikk for langt... Hvil i fred Melissa. Du var en skjønn ponni!

When I took this photo I was thinking how cute it was that Santee tried to play with Melissa, just like he did with Biloxi. And how sweet Melissa let him. Now, I have a lump in my throat, because it turns out it was the last time I got to see her. She was old, and hadn't been sound for years. So this became a last farewell to a dignified and darling little pony who was allowed to leave before things got too bad... Rest In Peace Melissa. You were a sweetheart!

Hallmosjon for flekkene

Som i går var det litt roligere hester når de fikk være løs, men det betyr ikke at de ikke koser seg. Leide begge ned, og opp, alene, og var veldig fornøyd med hvor flinke og lydhøre begge var. Særlig synes jeg det er kult at jeg kan åpne og stenge porten mens jeg holder Santee. Når vi skulle inn slapp jeg Sioux inn foran oss, og allikevel snudde han med meg, sto pent mens jeg stengte porten, og snudde rolig tilbake. Når vi nærmet oss Sioux ristet han litt på hodet og ville gjerne løpe avgårde, men da la jeg inn i litt leietrening, og han roet seg boms og gikk pent ved siden av meg, selv om Sioux gikk unna. De fikk løpe litt løs, så jobbet jeg litt med reinnstallering av signaler på Sioux, før jeg igjen hentet leietauet og "fanget" Santee. Det gikk veldig greit å leie i skritt, men når jeg ba om trav prøvde han å rase avgårde i lek tre ganger før han skjønte at han måtte jogge pent ved meg. Bortsett fra at han napper etter leietauet noen ganger er han utrolig snill og lydhør. Vi lekte oss med å gå over, mellom OG rygge over bommene som lå ute, og han imponerer meg stadig. Flinkingen!

Like yesterday, the horses were much calmer, but that doesn't mean they don't enjoy their little session. I was alone, and so had to lead them both down and up, and was very pleased that this presented absolutely no problem. Even when I had to let Sioux walk off in front of us, while Santee and I stopped, turned and closed the gate, it was no issue. When we neared Sioux again, he shook his head and showed me he expected to be turned loose. So I didn't. Rather we walked around for a little while, with him impressing me with how instantly he got the point. I did let them run about a few minutes, then worked with Sioux a bit, before putting the lead rope on Santee again. He was extremely well behaved when we were walking, but when I asked for trot he tried to bound off three times before realizing he had to stay with me in a calm jog. Except for trying to bite the rope now and again he's amazingly responsive and gentle. We even had fun walking over, between, and even backing over the poles that were out, and he's ever so good!

Og da var vinteren her!

Naturligvis ville de helst gått på grønt gress, men når man ikke har det så er jammen snø bedre enn alle andre alternativer. Gjørme og barfrost har bydd på problemer som ingen kan gjøre noe med, og glatten nå i det siste har virkelig ikke vært stas for hestene. Selv om det er litt tungt å gå i snøen, er det trygt og stabilt underlag og de beveger seg alle mye mer enn hva de har gjort på lenge. Krysser fingrene for at snøen blir liggende til påske!

They would, of course, prefer green grass, but when you can't have that snow is definitely the best option. Mud and frozen ground have both created problems no one can solve, and the slippery going of late hasn't been much fun for the horses. So, even if the going is a bit heavy in the snow, it's stable and the horses move around much more than what they've done in a long time. Fingers crossed the snow will stay until Easter!

Endelig kom snøen!

Det var ikke særlig deilig vær, verken til for firhjulingen eller de firbente, men vi var nok like lykkelige alle sammen. Endelig kom vinteren! Hestene fikk være løse i hallen, og for første gang var det moderat med action. Noen byks når de fikk av seg våte dekken, så jogget Sioux rundt i 5-10 minutter før hun syntes at det var nok for i dag. Santee var litt sprekere, men også han var merkbart roligere enn de andre gangene jeg har hatt dem løse. Fra paddock til hall fikk jeg hjelp av snille Hilde, og hun var så grei at hun hjalp oss videre inn også. Veldig hyggelig med sånne hjelpsomme medoppstallører. Vel inne i stallen var hestene så godt som tørre selv om dekkene var bløte og tunge. Jeg hang opp de våte deknene i tørkerommet og fant fram tørre som ble hengt klare til i morgen. Og så ble begge hestene pusset og stelt etter alle kunstens regler; ekstra koselig siden de så tydelig nyter det, begge to.

The weather wasn't nice, for the four wheel drive nor four leggeds, but we're still happy that the winter is finally here. Turned the horses loose in the indoor school, and they were much calmer than they have been. A few jumps when I unrugged them, and then Sioux jogged for 5-10 minutes. Santee did few more rounds, but even he was noticeably less active. Though their rugs were pretty wet, the horses weren't, and I had spare rugs ready for tomorrow. They both got a proper groom, and it's so nice that they both really enjoy it. Quality time.

En brun flytter fra Sverige til Norge

Men det er ikke Biloxi. I forbindelse med at supertrener Wido Neuroth hadde ledig plass ble det bråbestemt at Tabasco skulle flyttes til Øvrevoll. Selv om det er veldig trist at han ikke skal trenes av Roy Kvisla slik planen var, så blir det naturligvis veldig spennende å se hva skandinavias mestvinnende trener 13 ganger siden 1997 får til med det langbente vidunderet. Og det er naturligvis litt gøy at han er så mye nærmere hjemme. Om ikke lenge får jeg nok oppdatert med bilder og det hele...

At ting ikke alltid går som planlagt betyr heldigvis ikke at det går galt!

One bay gelding is moving from Sweden to Norway, and it's not Biloxi! There was an opening with supertrainer - 13 times Scandinavian Champion trainer since 1997 - Wido Neuroth and the shareholders went for it. I'm sad that he's not staying with Roy Kvisla, as was planned, but it'll be extremely exciting to see how he does. And, of course, it's fun that he's so close. I expect I'll be able to update with new photos soon.

That things don't turn out how you expect doesn't mean they don't turn out well!

photo Elisabeth Rud

Oppbindingseksperten

Rett og slett bare et skrytebilde for å vise hvor flink minstemann er til å stå pent bundet opp, selv når fotografen tar seg en tur på loftet for å hente noe.

Just a photo to show exactly how good Santee is at being tied up, and stand, even when the photographer leaves to get something on the hayloft.

Vi *hjerter* hallen!

Kameraet sliter med å få tatt bilder, men alt annet går "smooth" når flekkene får strekke på bena. Sioux er sprek og glad, men Santee er nesten litt i meste laget, så da var det fint at Elin hadde tid til å hjelpe meg med å leie dem ned til ridehallen. Der var det to glade hester som fikk løpe fritt. Sioux beveger seg jevnt og gjerne, om ikke haltfritt, mens Santee er litt høyt og lavt. I dag hadde de hatt sprangtrening, så alle bommer og hinder som sto framme gjorde det ekstra morsomt for minsten. Søteste Sioux gikk over bommer et par ganger, selv om Santee stadig gikk i veien for henne. Etter godt over en halvtime var Sioux klar for å komme inn, og det gikk helt fint å leie dem begge tilbake opp til stallen for stell og kos.

The camera isn't able to capture much, but everything els is as it should be when the pintos get to stretch their legs a little. Sioux is fresh, but Santee is a bit much, so I was happy that the yard owner was able to help me lead them down safely. The horses were very happy to run at liberty. Sioux moves freely and evenly, if not completely soundly, while Santee is a bit all over the place. There'd been jumping today, so there were poles and fences out, making it extra fun for the littlest one. Sioux seemed to enjoy them too, walking the poles a few times, even if Santee kept getting in her way. After a good 30 mins Sioux was ready to go in, and leading them both went smoothly, as did the grooming and care.

Såvidt innom

De fikk ren boks, en halv banan i hver krybbe, og en solid dose med kos og litt stell ute, men så måtte jeg fly. Eller, rettere sagt, hente gulroteieren deres på flyplassen, og deretter videre på jobb, så det ble en litt amputert "hestedag". Men gjengen på Holtet passer på, så det er bare meg, og ikke hestene, det går utover.

I mucked out, put half a banana in each crib, and gave them a big dose of love and attention (and a tiny bit of grooming) before I had to rush off. First to make a pick-up at the airport, and then off to work. Not much horsing around for me, but with a yard that runs smoothly that's no problem.

Løse i ridehallen for første gang

Vinteren har så langt vært aldeles håpløs for hestenes del. Vi fikk nettopp litt snø, men nå har størsteparten smeltet helt bort, og resten er forvandlet til is slik at det er hardt og tildels farlig glatt ute. Da jeg hadde Sioux på stallgangen for stell hoppet og spratt Santee rundt i boksen. Ikke fordi han var stresset, men fordi han endelig kunne strekke litt på bena. Så da var gleden stor når vi fikk beskjed om at underlaget i hallen nå har satt seg bra nok til at det går greit å slippe hester. Vi ventet til det ble ledig, og så var Charlotte englesnill nok til å hjelpe meg ned til hallen. Skummelt å leie begge på glatta!

Vel inne i hallen hadde Santee litt store øyne pga skyggene han kastet på vantet, men han roet seg raskt. Eller. Roet seg er feil. Han hoppet danset og spratt til den store gullmedaljen, og var så lykkelig og glad at det var en fryd å se. Enda mer morsomt var det at Sioux var like glad, om noen hakk mindre bukketispretten, for å kunne strekke på bena. Hun er absolutt ikke 100%, men bortsett fra at hun helst ikke gjør venstregalopp beveger hun seg fritt og gjerne. Herlig! Lekte litt med henne, og hun syntes det var greit, mens jeg hadde det kjempemorsomt.

Eneste soleklare nedtur er mangel på kamera som takler ridehall og bevegelse. Krysser fingrene for å få tilbake det "ordentlige" fra reparasjon snart!

It's so icy out that the horses don't move more than they have to. Santee is full of pent up energy, but sensible enough not to try to run on the ice. However, the surface in the indoor school is finally set so we can turn the horses loose there if we wish. And I wished!

Once inside Santee was a little wide eyed at his shadows on the wall, but calmed down rapidly. Or, rather, felt secure enough to completely abandon himself; running, jumping, rearing, bucking and nagging mum. And watching Sioux was a huge pleasure. She's nowhere near 100%, and won't canter on the left leg, but she was happy to move, and moved much more freely than she does outside. We even played a little, which she seemed to enjoy, if not as much as I did.

The only downer is not having a camera that can capture the indoor action. Fingers crossed it'll be back from repairs soon!

Uh-oh!

Santee er dårligere i magen igjen, så der røk teorien om at det var bakterier i bakken som han fikk i seg i mildværet. Malin hadde noen tanker om protein-følsomhet, og etter litt finlesning på innholdsfortegnelser har jeg kuttet (kraftig) ned på Sioux sitt protein-inntak. Jeg ønsker ikke å redusere tilgangen han har på grovfôr, og neven med kraftfôr han får for å få i seg tilskuddene sine er nok ikke syndebukken. Men Fru Flekk har krutt i melken, så da er jeg spent på om endringer i hennes fôring kan påvirke magen til Santee positivt. Kryss fingrene!

Santee's tummy is worse again, so there goes the theory about him ingesting bacteria from the ground in the mild weather. Malin had some thoughts about sensitivity to protein, and after checking the content in Sioux's hard feed I've cut down on her protein intake. I don't want to reduce Santee's access to forage, and the handful of hard feed he gets probably isn't the problem. But Sioux has extremely "strong" milk, so I'm hopeful that a change in her regime will affect Santee's tummy in the right way. Fingers crossed!

Velkomstkomiteen

Riktignok gikk jeg glipp av de bildene jeg hadde tenkt å ta av mor og sønn i kveldslyset, men det varmer alltid om hjertet når de kommer tuslende bort for å si hei med det samme de ser meg.

I intended to take some photos of the two in the evening light, but how can I mind them ruining the shot when it's because they come over to say hi as soon as they see me?

Leke med Lafrieda eller Lita?

Santee vil gjerne leke med dem begge, men det er ingen tvil om at Lita nok er mest positiv til tilnærmelsene hans. Lafriedas litt mindre koselige utfall går i kategorien for oppdragelse!

Santee would like to play with them both, but there's no doubt that Lita appreciates his overtures more than Lafrieda does. However, it's a natural, and healthy, part of his upbringing, even if it does look a bit scary.

Gratulerer med dagen Fru Mor!

Verdens beste hestemmama og barna hennes hilser til verdens beste menneskemamma og gratulerer så masse med fødselsdagen. De setter pris på at du har feiret den ved å etterlate ekstra mange store, saftige og smakfulle gulrøtter på stallen...

The worlds best horse-mum and her sons would like to send birthday greetings to the worlds best human mum. They really appreciate that you're celebrating by leaving an extra large amount of big, juicy carrots for them...

Lita, Santee og pinnen

Hestene er kjempefornøyde med at det er kastet inn en diger gren de kan gnage på. Santee er kanskje mest begeistret av dem alle, og Lita lurer litt på hva det egentlig er som er så spennende...

The horses are thrilled that they've got a huge branch to gnaw on. Santee perhaps most of all, and Lita is wondering what on earth is so interesting...

Endelig litt snø...

og dagene er lengre og litt lysere. Ikke rart de vakre flekke-hestene mine er så blide og fine og flotte og fantastiske... For de som lurer så har de to brune gutta det også veldig bra. Tabasco er helt i form etter kastrasjonen og trener bedre enn noen gang. Biloxi er enda ikke i trening, men stortrives i sin tilværelse som verdens gladeste og mest lekne flokksjef.

Finally a little snow, and the days are longer and not as dark. No wonder my lovely pinto ponies are so happy and lovely and gorgeous and fabulous... And for anyone wondering the two bays are doing great too. Tabasco isn't just back on form after the castration, he's training better than ever. Biloxi isn't training yet, but loving his life as the worlds happiest and most playful herd leader.

Litt mindre magemål faktisk!

Sioux sin pysj er levert i stallens vaskeri, så da fant jeg fram et annet dekken hun kunne stå med. Det har hun ikke brukt siden før vi flyttet til Holtet. Mars kanskje? Dekkenet er størrelse 160, og stroppene var på max lengde. Så da var det jo hyggelig at de måtte strammes inn godt og vel 30 cm, og selv da var de mer enn lange nok. Siden hun overhodet ikke trenes, og beveger seg lite, er damen i dårligere form enn noen gang. Men magen, lav og stor som den er, er i hvert fall noe mindre enn fryktet.

Sioux's pyjamas are in the laundry, so I found another rug for her to wear. She hasn't worn this one since we moved yard. Probably not since March. It's 7' and one size up from her regular 6'9", and the girths were extended to a maximum. So it's nice to see that I had to take them in at least 30 cm, even if she's in the "worst" shape she's ever been in. But the belly, even low and wide, isn't quite as huge as feared.

Mørkt i melkebaren

Dette må da være nyttig miljøtrening for et eller annet, en eller annen gang? Eller hva?

This could turn into being useful training for something or other, couldn't it? Drinking in the dark.

Veloppdragne flekkiser

Santee sto pent på stallgangen mens jeg stelte. Så jeg var litt overrasket når jeg hørte "bråk" fra ham mens jeg var inne på salrommet for å hente noe. Men når jeg kom ut var det ikke rampe-ponnis, men en liten Flekkulf som hadde jobbet for å få til å klø seg der det klødde når han sto bundet fast. Gjorde det to ganger til mens jeg så på, og jeg ble fasinert over i hvilken grad han aksepterer at han "sitter fast" og så bare jobber rundt problemet. Før Fru Flekk ble heltidsmamma jobbet vi særdeles mye med lydighet, og jeg tør påstå at hun ble en usedvanlig ukomplisert og lydig hest. Som mammahest ble prioriteten, naturligvis, flyttet fra meg og til de små, så det har glidd litt ut. Men i dag hadde vi litt oppfriskning på stallgangen og tillit ble besvart med perfekt oppførsel. Fineste!

Santee happily stood cross tied whilst grooming. So I was a bit surprised to hear "noise" when I left the room for a minute. But when I came back out he wasn't being naughty, just moving carefully around to be able to scratch himself while still tied up. He did it a couple more times and I was able to observe how accepting he is of being tied up, and how he just works around the problem. After much work Sioux was exceptionally well behaved by the time she became a full time mum. With her priority shifting to the foals, that's been left by the wayside as it were. But we refreshed some basics, with her responding to my trust with perfect behaviour. Fab!

Fortsatt ponni...

og med god margin. Årets første dag målte jeg minstemann til 144 cm i manken. Til krysset er han omlag 2 cm høyere. Akkurat nå er ryggen litt lang også, så han er ikke eksteriørsmessig så altfor snasen. Men selv objektivt tror jeg at de fleste ville slitt med å kalle ham noe annet enn aldeles knusbedårende.

Still a "pony", even if he has been growing like weed. He's almost 14'1" to the withers, and a bit taller in the croup. He's a little long in the back, so not exactly perfect exteriorwise. Having said that, I think I'd be hard pressed to find anyone who would describe him as anything but adorable.

Det beste vannet...

er det du deler med andre. Santee og Sioux har to bøtter. Men de drikker veldig gjerne av samme bøtte, samtidig. Og det er særlig stas når jeg holder på med å fylle sånn at det er "levende" vann.

Water tastes best when you share it. Santee and Sioux have two buckets, but they like sharing from the same bucket. Especially when I'm filling it so the water is "lively".