Beste-loxi-oppdatering

Jeg snakker stadig med Eva og får oppdateringer om Veslebrunen og hans liv blandt galopphestene på Angarn i Sverige. Nå er de godt i gang med trening igjen, og det tømmekjøres blant annet mye. Jeg storkoser meg når Eva forteller om equiterapibehandling (hästen är ju en gummibåll) og Biloxis nye flamme Doris. Men det er ekstra stas når det kommer bilder på e-post sånn at jeg får sett kjekkasen med egne øyne. Jeg er utrolig takknemmelig for at han har det så fint, for jeg hadde ikke hatt tid og anledning til å holde på med ham selv nå. Men jeg savner ham noe helt voldsomt og gleder meg som en unge til jeg får mulighet til å hilse på igjen.

I speak with Eva all the time, and get updates about Biloxi and his life amongst the racehorses in Sweden. They're training regularly, long reining a lot. And I love it when Eva tells me about the equitherapy treatment (apparently he's a rubber ball) and Biloxis new "girlfriend" Doris. But getting an email, with photos, is such a treat! I wouldn't have the time and opportunity to train him myself right now, so I'm ever grateful that she's taking so good care of him. But I do miss my hairy prosac pill, and cannot wait to see him again.

Blågul oppdatering

Det blir lite med bilder, men jeg har jevnlig kontakt med Camp Biloxi i Sverige. Etter en lang og fin juleferie er han så smått i gang med trening. Han har på sal, blir tømmekjørt osv. Siden han har herjet og lekt mye skal han få en fullstendig gjennomgang av equiterapeut før Eva setter seg opp. I tillegg kommer tannlegen ganske snart. Men, selv om livet for det meste består av mat og lek med venner, er det altså litt jobbing på gang også. Og Biloxi er seg selv lik. Han eeelsker det, og møter Eva blid i porten hver eneste gang.

There aren't many photos, but I am in regular contact with Camp Bilxoi in Sweden. After a long holiday Biloxi is slowly coming back in training. Wearing his saddle, being long reined etc. As there has been a lot of - literal - horseplay and romping an equitherapist is checking him over before Eva hops on. In addition the dentist is due soon too. But, for now life is all about food, hanging out with friends and playing with Eva. Who reports that Biloxi is as enthusiastic as he always has been, always up for anything, coming to meet her at the gate if she calls him.

Større og mindre

Bildet viser det ikke spesielt godt dessverre. Og ikke har jeg målestav for hånden heller. Men det er ingen tvil om at Veslebrunen holder på med en vellykket omdistribuering av "kropp". Han vokser definitivt litt i høyden, mens magemålet har gått drastisk ned, og musklene i overlinjen er merkbart mer definerte enn da han ankom Angarn. Morgenen startet som i går, med glade vrinsk, kløing og kos, men innen det var tid for fotosession hadde han maur i høvene og var veldig utålmodig etter å komme seg ut til vennene sine. I følge Eva var det det mest uoppdragne han har vært siden han ble blågul, så da er han tilgitt. Særlig etter en myk og god mulesmask...

Though the photo doesn't really show it there's no doubt that Biloxi is in the middle of a successful redistribution of matter. He's growing a little, while his tummy is shrinking noticably. His topline is more defined and he's generally looking much fitter than when he arrived. The morning started like yesterday, with a happy neigh, grooming and cuddles, but by the time I had my camera ready he was itching to get out to his friends. According to Eva he was at his very worst behaviour since arriving, and it wasn't all that bad. Not to mention he's good at apologizing with a muzzle-nuzzle...

Beste-Bascus

Tabasco er, som nevnt, en kosegris av rang. Og han eeelsker å bli klødd og dratt i tunga. Raringen!

Dagen derpå var det overhodet ingen tegn til smerter eller ubehag. Like stor appetitt på mat og selskap som han pleier.

Tabasco loves attention. And he adores having his tongue scratched and pulled. As you do...

The day after surgery he showed no sign of pain or discomfort. With his appetite for company and food undiminished.

Biloxi Blågul på grønt

De har ikke hatt riktig like stusselig vær som oss i høst, så på Angarn er det fortsatt spiselig grønt i havnehagene. Biloxi og gjengen hans - som nå består av åringshopper og vallaker - pleier komme ut så snart frokosten er spist opp. Men i dag ble det litt rutineavvik for Veslebrunen, for jeg brukte god tid på å klø og kose før jeg leide ham ned. Han storkoste seg, og var så flink til å vise hvor han klødde, samt klø (forsiktig) tilbake at det var en fryd. Kvalitetstid!

The weather at Angarn hasn't been quite as bad as at home, so there's still edible grass in the fields. Biloxi and his little herd of yearling colts and fillies are normally turned out as soon as breakfast was done. But Biloxi forgave me a delay as I spent the time grooming and scratching him. Quality time!

Tabasco-oppdatering

Superkjekkasen er langbent, lekker og en like stor kosegris som Veslebrunen. Minst! Bildet ble tatt før han reiste til klinikk for å bli bjelleløs. Litt trist, siden han er så superduper snill og grei, men når flesteparten av andelseierne stemmer for så ryker altså familiejuvelene. Han var såpass velutrustet at han måtte legges ned, så det er jo litt ekstra skummelt. Heldigvis gikk både operasjonen og oppvåkningen helt etter boken, og han fikk komme hjem samme kveld. Litt lettere, men like blid!

I *heart* my racehorse! The long legged hunk is just as sociable and cuddly as Biloxi. But now there's a little less of him. His being a stallion has in no way been a problem, as he's extremely agreeable and not even remotely interested in the fillies. But most of the shareholders wanted him gelded, so this was the day he bid his family jewels goodbye. His had to have surgery for it, so it was a relief that it, and him waking from the anaesthesia, went well. With him back at the yard that same evening.

På besøk hos Söta Storebror

Åh, det var hyggelig å hilse på Biloxi Blågul igjen! På grunn av flyplasskaos kom jeg ikke til Angarn før sent på kvelden, men det var en liten brun som var glad for å se meg. Selv om jeg ikke hadde med kveldsmaten hans.

It was ever so nice to see Biloxi again! Due to airport chaos I was arrived at the yard late. But he was pleased to see me, even if I didn't bring any food.

Hilsen fra Söta Smala Bror

Eva har fortalt at Veslebrunen storkoser seg med flokken "sin". Han er den mest lekne av dem alle, og er så aktiv at han har gått ned i vekt selv om flokken fortsatt har gress ute og fri tilgang på grovfôr. Han er ikke akkurat tynn, men definitivt i bedre hold enn da han kom. Gleder meg til å se det blide fjeset hans snart!

Litt på siden av det hele - hesten i bakgrunnen er Tabasco. Litt morsomt med et bilde av begge svenskegutta "mine"

The reports from Sweden tell of a very happy Biloxi who enjoys being in charge of his little "herd". He is the most playful of them all, and is so active he's lost weight even if they still have grass to eat outside and ad lib access to forage. He's not exactly skinny, but fitter than when he arrived. I can't wait to see his happy face!

A little off topic, but the horse in the background is Tabasco. Fun to have a photo with both "my" bay boys!

Suddig, men söt!

Jeg elsker uttrykket til Biloxi på dette bildet som Eva sendte over. Våken, vakker og bliiid!

I love Biloxis expression in this photo that Eva sent over. Alert, beautiful and so happy!

Statusrapport fra Söta Storebror

Det er bare gladrapporter å få fra Angarn. Ikke bare har de helt herlig høstvær sånn at hestene fortsatt kan kose seg ute, uten regnfrakk og med gress å spise på, hele dagene. Veslebrunen gjør i tillegg nytte for seg som annet enn plenpryd og kosehest. Nå er han onkel for en gjeng åringer som er på gården for å rides inn over vinteren. Åringene, 3 vallaker og 2 hingster, gikk sammen i en flokk hvor én ble bølle og én ble hakkekylling. Ofte setter man inn en voksen vallak for å ordne opp, men Eva fikk det for seg å prøve med Biloxi. Og han gjorde en kjempejobb. Ikke bare satt han bøllen på plass og tok seg av hakkekyllingen sånn at hele flokken er mer harmonisk og stabil, men han er så leken og inkluderende at hele gjengen er mer aktiv enn før. Igjen viser han at han er rangsterk og streng, men rettferdig og glad. Flinke lille "arbeidshesten"!

The reports from Angarn make me smile. Not only is the weather absolutely lovely so that the horses spend all day, unrugged, on grass. But Biloxi is making himself useful as well. He's become "uncle" to the five yearling colts at the yard. They were turned out together, but unfortunately one turned into a bully and one to a bit of an outsider. The solution is often to turn out an adult gelding with the herd, but Eva decided to give Biloxi the job. And he did a great one. After telling everyone he was boss, with some squealing and leg action, but no kicking or biting, he put the bully in his place and took the outsider under his wing. In no time they turned into a herd of friends, with Biloxi keeping things in order, yet initiating play. Again proving he's high in rang, strict, but fair and fun.

Svenskeloxi

Fortsatt ikke trangt om plassen hos Söta Storebror.

Still space and green enough for Biloxi in Sweden.

Bull og Biloxi

Bull heter egentlig Sitting Bull. Og Sitting Bull var en kjent indianerhøvding. Kan dere gjette hvilken stamme han tilhørte? Sioux vel! Lakota Hunkpapa Sioux for å være nøyaktig. Helt perfekt navn for Biloxi-onkel!

Bull's full name is Sitting Bull. And Sitting Bull was a famous native american chief. Care to guess which tribe he was from? Sioux of course! The Lakota Hunkpapa Sioux to be precise. A perfect name for a Biloxi-uncle!

Tabasco 1

Han har blitt så stooor! Dette er altså galopphesten jeg er andelseier i, en 2 år gammel hingst etter Desert Prince og Sweet Chili. Tabasco har vokst mye, og har dermed hatt mange pauser, men nå begynner han å se rimelig ferdig og fin ut. For ikke å snakke om at han - med de eviglange bena sine - flytter seg fort i trening. Jeg anslår at Bestebascusen er omlag like høy som Sioux, men med 20 cm lengre ben...

He has grown so much! This is the racehorse I own a share in, a 2 y-o colt by Desert Prince out of Sweet Chili. Tabasco has been busy growing, thus taking it slow with regards to training and racing, but he's starting to look pretty amazing now. Not to mention that he takes everything in his - gigantic - stride. I think he's about as high to the withers as Sioux is, but with much longer legs.

Utvandreroppdatering

Jeg fikk en i-siste-liten gratisbillett til KOHS, og satt og så fantastiske para-ryttere i aksjon når telefonen ringte. Det var Eva, så selvfølgelig måtte jeg ta den. Og det var bare gladnyheter hele veien. Han er bare blid, glad og positiv. Har fått enda flere firbente venner, inspisert enda en av de store havnehagene - denne med leskur for regnsky hest - og virkelig gjort seg husvarm. Eva var snill nok til å ta en kortversjon på mail, som jeg klipper og limer inn:

Go och glad kex-choklad måste ändras till Go och glad biloxi-choklad! Okomplicerad har just fått en ny innebörd. Tömkört idag med alla rätt, när han inte förstod vände han sig om tittade på mig och bad om att jag skulle ta det en gång till, men på norsk! Står själv i stallet som om han inte gjort något annat, fått ny frisyr och lika blid, dom brukar ju kunna "knorra lite" när man rycker man. Men bäst var nog när han mötte Sebbe, en till stor fläck, tror nog att vi i Sverige scorade några poäng där ja... och Sebbe 21 år ung till och med lekte i hagen i dag, super nöjd.

I was at the Kingsland Oslo Horse Show, watching the para-riders in action, when Eva rang. And the update left me with a great big grin on my face. He's obviously settling in perfectly, behaving well, getting on with horses and people alike. She long reined him, and he did a great job. If there was something he didn't understand, he would stop and turn his head to look at her as if to say "could you repeat that, in Norwegian, please?". He was happy to be in the stables, all alone, to be groomed and have his mane pulled. But her favourite bit was when he met with Sebbe, their 17' warmblood pinto gelding. Apparently Biloxi's expression was priceless, and they got on like a house on fire. With 21 year old Sebbe and Biloxi playing like young colts. Bliss!

Bull, Nemo og Biloxi

Biloxi er den samme, enten han er i Stokke eller Stockholm. Og når solen skinner, og han har gress og kompiser, ja da kan livet strengt tatt ikke bli bedre.

Det kom SMS med beskjed om at Biloxi snorksover inne i boksen, spiser med stor appetitt (akkurat det var jeg ikke så bekymret over) og er sitt sedvanlige blide og ukompliserte seg.

Biloxi is the same horse, whether he's in Stokke or Stockholm. And with the sun shining, grass to eat and friends to hang with, life doesn't get much better.

I got a text telling me that Biloxi sleeps (and snores) all night, eats all his food (that one didn't surprise me much) and is his normal happy and easy going self.

Der suser det galopphester forbi...

og Biloxi er den eneste som gidder å løfte hodet for å se på dem. Han reagerte veldig lite på treningspassene i går også, sannsynligvis fordi han og kompisene sto på beite ved siden av en rettstrekke da han var åring. Tipper han kommer til å bruke dem som unnskyldning for å løpe og fjase når det passer ham, men ellers blir det nok som i dag. Interessant nok til å ta en pause fra maten, men ikke mer...

Racehorses just went flying by, and Biloxi is the only one to lift his head to watch them go by. He hardly reacted to the passing horses, most probably because he spent a summer on pasture next to the track at Meridian. I expect he'll use the horses running by as an excuse to run and play when he's in the mood, but otherwise ignore them. They're interesting enough for him to take a break from his food, but no more...

Morgenstemning

Søndag ble like "dramatisk" som lørdagen. Gutta kom ut og snuste på hverandre. Biloxi pep én gang, og så gresset de, side om side mens solen sto opp...

Sunday was just as "dramatic" as Saturday. The boys were turned out, and sniffed hello. Biloxi squealed once, and then they grazed, side by side, as the sun rose...

Litt action ble det

Og det er en fryd å se Biloxi kose seg med å løpe fortfortfort, bare fordi han hadde plass og lyst.

There was a little bit of action, and my heart sings when I see Biloxi running as fast as he can, just because he wanted to.

Her kan jeg bo!

Biloxi er en smart og glad liten hest som har enkle krav her i livet; på Angarn har han alt hva et lite hestehjerte begjærer. Snille mennesker, mat og venner. Ja. Her kan han bo og trives!

Biloxi is a smart and happy little horse with few demands in life; and Angarn can meet them all. Kind people, food and friends. He'll like it here!

Inspeksjonsrunde

Det eneste vi fikk av action var når Biloxi bestemte seg for å se seg om. Paddocken er såpass stor at han giret opp, og vi fikk se litt luftputetrav og nakke-kneising. Foruten sykepaddocker (som naturlig nok er små), rundpaddock og en "liten ridebanestørrelse" hingstepaddock er det digre havnehager her på Angarn. Og den de tre gutta går i er ikke bare på størrelse med en håndfull fotballbaner, den er full av gress også! Biloxi tror nok ikke sine egne øyne...

The only bit of action we got was when Biloxi decided to have a look around. The paddock is so large that he geared up to a trot, and he did a little bit of showing off as well. Except for the "infirmary"-paddocks (which are naturally small), the round pen and a stallions enclosure the size of a small outdoor school all the paddocks are field size. The one where Biloxi & co are is the size of a handful of football-fields, and there's grass! Biloxi can't believe his eyes...