Røntgen med mer

Det er ikke så greit å frakte på Sioux og Santee nå, og vi vil helst unngå en tur til klinikken om vi kan. Så da er det flott å ha veterinær med mobilt røntgenapperat. Vi tok bilder av koder, haser og knær bak. Jochen fant bare litt "smårusk", ikke unormalt for en voksen dame, og ingenting som tilsier den type halthet Sioux viser. Siden hun er ved godt mot; spiser, beveger seg (om ikke så elegant) og sannsynligvis også er hakket bedre enn sist Jochen undersøkte henne avventer vi litt. Blir hun gradvis bedre venter vi 3 uker for neste sjekk. Viser hun ikke bedring, eller om det forværrer seg må vi nok ta scintigrafi. Men vi er optimister og satser på at det er muskulært, leddbånd eller bekken slik at det - sakte men sikkert - blir bedre av hvile og forsiktig behandling.

Travelling with Sioux and Santee isn't top of my list of priorities right now, so we're happy not to have to travel to have her examined. The vet has a portable x-ray machine, so we x-rayed fetlocks, hocks and back-knees. There wasn't much to be found, pretty much only what is expected in a horse her age, and nothing that would explain the kind of lameness she's suffering from. However, she's in good spirits, eating well, moving willingly (if not elegantly) and possibly even improving. If she keeps improving the vet will check her again in three week's time. If she doesn't improve, or gets worse, we'll probably have to travel to have a scintography done. But we're optimists and hope it's muscular, ligaments or her pelvis so that it - slowly but surely - heals with rest and careful treatment.

Røntgenbilder

For å utelukke *grøss* hovbensbrudd eller andre alvorlige skader ville Jochen ta røntgen. Biloxi var fortsatt dopet og dermed ytterst samarbeidsvillig. Så Fru Mor fikk knipset noen bilder av oss mens vi tok bilder av begge frambena og høvene. Stakkars Biloxi har nok en betennelse i hovleddet eller hovsålen, men det er ikke skumlere enn som så og han kan fint fortsette å gå ute. Kryss fingrene for at han får sin første sommer noensinne uten sykearrest!

To rule out serious injuries such as fracture of the pedal bone the vet wanted to x-ray Biloxis hooves. He (Biloxi, not the vet) was still drugged and very easy to handle, so mum manged to take a few snaps of us taking "snaps" of his legs and hooves. Poor Biloxi probably has an inflamation, but nothing so scary he can't be turned out for the summer. Fingers crossed he'll have his first ever summer without boxrest!

Nye bilder

Når man er så lekkert fotogen er det klart at alle vil ha bilder... Biloxi var flink og tuslet etter meg opp og inn i røntgenboksen. Sto pent og stille mens det ble "knipset" fra alle bauger og kanter.

When you're this cute it's no wonder everyone wants to take your photo... Biloxi was a good boy and followed me up and straight into the examination box where they took x-rays from every angle.

En litt annen type fotosession

Biloxi fikk en skummelt stor hevelse i høyre hase, og det ble avgjort å ta røntgen. Bildene viste en løs benbit der, og likeså i venstre hase. Sannsynligvis er det all medisineringen i ung alder som har gjort Veslebrunen så "skjør". I tillegg har han en løs benbit i koden på venstre fram som vi visste om. Denne har ingenting med OCD å gjøre, men er pga slag eller spark. Sannsynligvis fra da gutta var på rømmen i sommer. Denne har ligget helt stabilt, men når han først skal "under kniven" så fjernes den naturligvis også. Det er ganske skummelt å tenke på at han skal i narkose og opereres, men jeg trøster meg med at det er rutinemessig, med svært gode prognoser.

Biloxi's right hock swelled up, and we decided to examine it. The x-rays show a bone fragment there, and also in his left hock. This is most probably a type of OCD due to the heavy medication he was on when he was young. In addition he has a fragment in his right fetlock that we knew about from his adventure this summer. It has nothing to do with OCD, but is rather a result of some sort of impact. It's been stable since the incident, but as he'll be under anaestethics we'll be removing that as well. Just to be on the safe side. It's pretty scary as there's a risk even though the operations are routine with excellent prognosis.

Liten lungeundersøkelse

Jeg ville gjerne at Jochen skulle sjekke Sioux før jeg økte "treningsmengden" (" fordi det knapt kan kalles trening enda), sånn i tilfelle det var noe åpenbart feil og ikke bare dårlig kondis som lå bak pustingen hennes. Han lyttet til hjerte og lunger, så fikk hun gå 10 minutter i høyt skrittetempo i skrittemaskinen før han lyttet til henne igjen. Og status er at hun er såpass stabil at vi både kan og må øke belastningen før EKG og ultralyd av hjertet. Så da velger jeg å være optimistisk, med en liten klype realisme på toppen.

I wanted Jochen to check Sioux before I increased her "workload" (" because you can't really call it work as yet) just in case there was something obviously wrong that caused her heavy breathing. He listened to her heart and lungs, and then we had her walk actively for 10 minutes in the walker before he listened to her again. And the status is that she's stable enough so that we can and should increase the workload before we take an EKG and ultrasound of the heart. So I chose to be optimistic, with a sprinkle of realism on the top.

Ultralyd

Jochen fant heldigvis ikke noe superskummelt på røntgenbildene av høyre fram, og ultralyden viste heldigvis at bøyesenen er uskadet. Han har "bare" en betennelse i bøyeseneskjeden, så da er han høyst sannsynlig ferdig med boksarresten allerede til helgen. Dette er en liten filleting i forhold til skade på selve senen, så da pustet vi lettet ut!

Jochen didn't find anything scary in the x-rays of Biloxis right fore, and the ultrasound showed that the flexor tendon is unharmed. He's "just" got a case of (what I think is called) tenosynovitis, which means he'll probably be out with the others this weekend. It's not a big deal at all, particularly in comparison with an injury to the tendon itself, so we're relieved!

Fotogen inni også?

Biloxi har fortsatt husarrest, selvom kompisene fikk komme ut igjen igår. Han har blant annet hatt en voldsom hevelse i høyre framben og veterinæren har vært redd for bøyesenen. Om den har fått seg en smell snakker vi måneder med bokshvile, så jeg var nervøs før dagens røntgen og ultralyd. Eva hjalp Jochen med selve røntgen-fotograferingen mens jeg holdt ett stykk dopet Liten Brun.

Biloxi is still "grounded", even if his mates got to go back out again yesterday. But he has, amongst other things, had a huge swelling on his right fore, and the vet has been worried about his flexor tendon. If this is injured we might be looking at months of boxrest, so I was nervous before the x-ray and ultrasound. Eva gave Jochen a helping hand with the x-ray, while I held Biloxi.

Veterinærvisitt

Eva ringte for å fortelle at Biloxi var snørrete og hostet. Hadde det vært et annet føll så hadde vi kanskje sett an en dag eller to siden det er typisk forkjølelsesvær, men med Biloxis historie så lar vi ingenting bero og Jochen ble oppringt. Deilig at Eva følger så godt med, og deilig at Jochen bor så nær. Jeg kjørte tur/retur Horten-Oslo for en 10 minutters veterinærvisitt (og 2 timer med stell og kos da) hvor det ble konsantert at det ikke satt i lungene. Biloxi skal ta det rolig (dvs ingen playdates) fram til helgen, og han får medisin (Sputolysin). Jochen synes forresten at Sioux var en flink veterinærassistent der hun fulgte med på absolutt alt han gjorde uten å være i veien eller stresse.

Eva called to let me know that Biloxi is snotty and coughing. If it were another foal we'd probably waited a day or two, but with his history we called the vet immediately. Great that Eva pays close attention, and that Jochen lives nearby. So I took a 2,5 hour roundtrip for a 10 minute visit. (Or rather, the vet was there for 10 minutes, I spent 2 hours grooming and taking care of the horses). Nothing in the lungs, but Biloxi is to take it easy for a few days (so no playdates before the weekend), and gets some metication to clear his cold. OT Jochen was impressed with Sioux as a vets assistant; paying close attention without being in his way.

Sutah II er fortsatt i rute!

Forsikringsselskapet trenger en veterinærbekreftelse på at Sioux fortsatt er drektig etter 90 dager, og det er hun! Jochen var innom og sjekket henne, og Sioux er så rolig og grei at det ikke gjorde noe med publikum på to og fire. På det første UL bildet er den sorte flekken hjertet, og på det andre UL bildet kan du se ribbena til Sutah II.

The insurance company need a confirmation that Sioux is still pregnant after 90 days, and she is! Jochen stopped by to check on her, and Sioux is so laid back about it all it didn't matter that she had an audience. On the first ultrasound image you can see Sutah II's heart - the black blob - and on the second you can se the ribcage.

På røntgenavdelingen - og gode nyheter!

Veterinær Constanze Fintl undersøkte Biloxi, så var de klare for oss i røntgenavdelingen. For første gang fikk Biloxi litt dop. Rett og slett fordi han må stå bom stille. Og nå er litt mer kålorm (verdens snilleste, men allikevel) enn før. Jeg trodde han hadde vært sedert i forbindelse med at de sydde inn veneflon, men det viser seg at han bare fikk en liten lokalbedøvelse og så sto som en prest mens de jobbet. Ikke rart han har "rykte på seg" for å være utenomordentlig grei blandt de som jobber på NVH! Han sto - selvsagt - så stille som han skulle og radiologen fikk de bildene hun skulle. Assistenten hennes smilte fra øre til øre og antydet at bildene var fine, og etter litt konsultasjon kunne Constanze og radiologen fortelle at de var knallbra. Han har antydninger til arrvev to steder, men det er så smått og så lite at det "overhodet ikke kommer til å ha noen påvirkning på hans fremtid som høytytende atlet" (den likte vi!). Når radiologen så de gamle bildene nektet hun å tro at det var samme føll og samme lunger. Biloxi Bakteriedødare imponerer igjen.
Vi fikk de beste nyhetene vi kunne få: Biloxi er rett og slett friskmeldt! Da Jannicke ga ham medisiner i morges hvisket hun ham i øret at det kanskje var siste gangen, og jammen hadde hun rett. Det blir Zoolac i minskende dose i uken som kommer, så er hele kuren over! Vi er naturligvis hoppende og dansende glade alle sammen!

Vet Constanze Fintl examined Biloxi, and then they were ready for us at radiology. It all went very smoothly, and the radiology assitant smiled, winked and said the images looked good. So we waited impatiently while Constanze and the radiologist examined them thoroughly. And we were not disappointed.
There are two tiny areas where there's scar tissue. But they're so small, that even if they don't disappear as he grows it "shouldn't affect his future as a high performing athlete" (we liked that turn of phrase!). When the radiologist saw the old xrays she refused to believe they were of the same foal. Nuff said about Biloxi the Bacteriakiller!
Basically we got the best news possible: Biloxi is given a clean bill of health! When Jannicke gave him his meds this morning she whispered in his ear that this might be the very last time. And she was right. One more week of reduced doses of Zoolac, and that's it! We're all so happy we're jumping for joy!

Undersøkelse og røntgen

Veterinær Constanze Fintl lytter til lungene til Biloxi, og allerede der får vi en liten opptur. De høres helt klart bedre ut! Det blir tatt blodprøver og han blir veid. Da han ble innskrevet 4. august veide han 115 kilo, og Constanze ber oss gjette hvor mye han veier nå. De andre prøver seg på 125 og 130 kilo, mens jeg - som synes han er mye større - drar til med 140 kilo. Vi tar feil alle sammen, han veier 159,5 kilo og har gått opp 40 kilo på 1 måned til tross for sykdommen. Yay! Deretter er det inn på røntgen, og begge hestene oppfører seg så fantastisk bra at jeg gliser av stolthet.

The vet listens to Biloxis lungs, and already there are good news. It sounds much better! Blood is drawn, and he has to get up on the scales. When he was admitted on 4th August he weighed 115 kilos, and the vet has us guess how much he weighs now. The others say 125 and 130, whereas I - who think he's grown a lot - go for 140 kilos. We're all wrong, as Biloxi now weighs in at a whopping 159,5 kilos, meaning he's gained 40 kilos in a month despite being so ill. Yay! After that both horses behave impeccably when he has his lungs xrayed and I beam with pride.

Ikke bare Biloxi

Når vi først er "innlagt" på NVH så benytter jeg anledningen til å få dem til å ta en titt på Sioux også. Hun ble jo skadet forrige sommer, og mot slutten av drektigheten synes jeg nok at hun ble stivere enn "nødvendig" og tror det har med feilbelastning å gjøre. Jeg vil gjerne få diagnostisert henne og få henne så frisk og fin i kroppen som overhodet mulig før hun blir følltung igjen. Fikk snakket med veterinær og forklart litt om skadehistorikk, hun fikk kjent og sett på Sioux og så blir det muligens litt mer utredning mens hun er på NVH, og evt en skikkeligere utredning hjemme eller når vi er tilbake for neste lungerøntgen for Biloxi neste måned. I tillegg kommer jeg til å sørge for å få en equiterapeut inn for å se på henne og løse opp det som løses opp kan av det muskulære.

Seeing as they're both admitted at the NVH I use the opportunity to get one of the vets to take a look at Sioux as well. After she got injured last summer she probably didn't carry herself correctly, so when she became heavy it was quite pronounced. Not that she's in a lot of pain, but I would like to get her as healthy as I can before she becomes heavy with foal again. I got to talk with the vet, update her on MLP's injuries, and she examined her briefly. They might do some examinations now, and then more when we're back for Biloxis lung x-ray in a month. In addition I'll make sure an equitherapist does whatever can be done to soothe and soften muscular tension.

En sjekk før avreise

For å vite om Sioux fortsatt er drektig eller ei - det har litt å si på NVH - ble hun sjekket før vi dro. Slappe lille Biloxi sto bare og koste, mens snilleSioux viste veterinær Linda at Sutah II fortsatt er på plass. Med et bankende lite hjerte og det hele... En liten gladnyhet midt oppi alt det andre som skjer.

Knowing whether Sioux was still pregnant or not would be relevant before travelling to the NVH so the vet examined her quickly. A feeverish and lethargic Biloxi just hung out while SuperSioux showed vet Linda that Sutah II is still going strong. With a beating heart and everything... Some good news in the middle of everything else.

Linda i sving

Først skulle Sioux ha ultralyd, deretter var det Biloxi som skulle undersøkes. Fru Mor knipset bilder av alltid blide Linda som skiftet til den lekre undersøkelsesdrakten sin, mens pånnisene sto pent og tålmodig hhv i og rett utenfor tvangsboksen. De fleste hopper er snille og greie når de undersøkes, men jeg blir allikevel stolt og glad over at Sioux - som er så skeptisk til veterinærer - er så supergrei og ukomplisert når hun undersøkes. Biloxi ble litt utålmodig etterhvert, men også han imponerer. Han er pigg, feberfri og hoster mindre. Når Linda lyttet på lungene hans var det en merkbar forbedring. Men han er ikke 100% bra enda. Planen nå er å fortsette å ha dem inne om natten, og gi ham noen dager uten medisin når denne kuren er over. Om han får tilbakefall eller ikke blir helt frisk så skal han få en skikkelig "hestekur" i frykt for at det kan være Rhodococcus Equi Bacteria. Linda har erfaring med denne type behandling slik at vi velger å ha Biloxi hjemme og behandle her fremfor å flytte Sioux og ham til NVH. Kryss fingrene!

First Sioux had her ultrasound, then Biloxi was examined. Mum took these photos of ever-smiling Linda changing into her fetching examination outfit while the horses patiently waited. Most mares are uncomplicated when examined, but I'm still so proud and happy that Sioux - who is so wary of veterinarians - is so super-calm and compliant when she's examined. Biloxi got a little impatient after a while, but he's still well behaved. He has perked up no end, no longer has a temperature, and the cough is disappearing. When Linda listened to his lungs there was marked improvement. However, he's not 100%. The plan is to keep taking them in at night, and give him a few days off his meds to see if he gets better or worse. If he's not 100% next week it might be Rhodococcus Equi Bacteria and another round of serious meds is required. As Linda has some experience with this type of treatment we choose to keep the horses at home and treat them here rather than take them to a clinic for treatment. Fingers crossed everyone!

Det nærmer seg!

Charlotte er innom og sjekker Sioux både på formiddagen og kvelden, men det er ikke heeelt klart for inseminering riktig enda.

Charlotte the vet stops by to check on Sioux during the day and late in the evening, things are definitly on the go, but they chose not to inseminate.

Prosjekt Sutah II er i gang

Med fare for å høres ut som en sutrekopp så var det mye stress, mange bortkastede timer og mil i bil idag. Ifjor drev TNT meg til vanvidd ifm at sæden fra Utah ble sendt over og alt bare var kaos. Denne gangen brukte vi DHL, og selvom ting gikk galt, så var ihvertfall service-innstillingen av en helt annen karakter så jeg slapp å stresse på meg hjerteslag.
Etter en frustrerende bomtur og mange telefonsamtaler dukket endelig tanken med sæd opp på Semb. Og veterinær Charlotte Langklep ankom kort tid etter. Sioux og Biloxi oppførte seg eksemplarisk, men det gjorde ikke ultralydapperatet så hestene fikk komme ut igjen mens vi forsøkte å løse det tekniske problemet. Problemet viste seg å være lettløst, takket være Fru Mor, og pånnisene kom inn igjen og var like tålmodige og flinke en gang til.

Alt var egentlig bra, men litt forvirrende. Eggene fra sist undersøkelse har enten gått tilbake eller sluppet uten normale symptomer, men det er et nytt på gang så kaanskje får vi inseminert i de nærmeste dagene allikevel.

Sioux er ikke agressiv mot hingsten ifm teasing på morgenkvisten lenger (tegn på kommende brunst) og sæden er endelig på plass, så om egget bare modnes som det skal så er vi i rute. Isåfall blir jeg nesten imponert over hvor flaks man kan ha i uflaksen, for Sioux burde egentlig vært ferdig med eggløsningen nå, og da hadde vi "mistet" en hel brunst med alle de forsinkelsene som har vært.

A very long day where a lot of things went wrong, but pretty much righted themselves again before I imploded. The semen was delivered to Norway, but mistakenly sent on so that it was gone when I arrived to pick it up as arranged. However, DHL managed to trace it and get it to the stable in just a few hours. The vet arrived, and couldn't get her ultrasound to work, but then mum had a bright idea and we got the scan done after all. MLP had lost the eggs that were there before the weekend, but it looks as if they didn't mature, and that there's a new one on the way for this season. Fingers crossed everyone!

Veterinærbesøk idag...

og alt er OK "inni" pånnis. Blødningen har gått kraftig tilbake og er på vei til å forsvinne, og det er nye egg på gang. Veterinæren kom på formiddagen istedenfor ettermiddagen som planlagt, så jeg fikk ikke vært tilstede selv, men stutterisjefen ringte med full rapport og jeg hev meg på telefon til England. Om vi har superduperflaks så rekker vi å inseminere på denne brunsten, for dummedumme shippingselskapet kan ikke hente i helgen, og eksportpapirene er ikke klar før lørdag. Ergo blir det shipping på mandag når Sioux sannsynligvis er klar for inseminering. Så medmindre de greier å hente og levere på samme dag (noe jeg betviler siden overnight delivery i praksis tok dagesvis) blir det enda en måned å vente. *hrmf*

The vet checked Sioux today and everything is A OK. The haemorrage is receding rapidly and almost all gone, and there are eggs on the way. As the vet arrived AM instead of PM as planned I wasn't able to be there myself, but the stud manager called to let me know so I could get in touch with the UK instantly. If we're very very lucky we might be able to inseminate on this heat, because even though the UK stud are able to organize the paperwork, the shipping company don't pick up or deliver in the weekends *aarrgh*. Thus, the semen probably won't ship until Monday, which is when MLP is most likely ready to be inseminated. However, I can always dream of same day delivery, though I doubt it as overnight delivery took several days last year. Fingers crossed!

I tvangsboksen

Biloxi og Sioux imponerte igjen. Riktignok har jeg trent med Sioux i tvangsboksen, men Biloxi har aldri vært i denne enden av stallen engang og han tuslet pent ved min side gjennom boksen med Sioux etter. Og hun stoppet pent når jeg ba henne om det og sto rolig og flink hele undersøkelsen igjennom. Biloxi syntes det var bittelitt kjedelig, men sto allikevel fint på plass så mamsen hadde full kontroll på ham hele tiden. Og når vi var ferdige var det bare å lukke pånnis ut og rusle rolig tilbake til boksen.
Linda fant en stor blødning på den ene eggstokken, i utgangspunktet ikke hverken farlig eller ubehagelig for Sioux, men det kan ta tid. Så i verste fall kan det bety at hun ikke er klar for inseminering til neste brunst slik planen er. Men vi tar en ny sjekk ca 19. juni. Godt dette ikke er noe vi må, slik at vi evt kan utsette til neste år istedet.

Camilla O var en rask tur innom og leverte 20 kilo (!) gulrøtter i presang til Sioux, og siden timingen var så god/dårlig (stryk det som ikke passer iom at det ble litt mindre tid til skravling) fikk hun knipset noen bilder for meg også.

Biloxi and Sioux impress yet again. Even though I have trained a little bit with MLP, Biloxi's never even been to this part of the stable before, but he walked by my side through the examination box with MLP steadily behind. She stopped when asked, and stood calmly the entire examination. With Biloxi being a good boy and standing in front of her so she felt in control the entire time. And when they were done all I had to do was open up for Sioux and we made our - relaxed - way back to their box.

Linda the vet found a hemmorage on an ovary, not painful or dangerous, but it could take some time to clear up. Worst case scenario is that we don't get to inseminate this summer, but mostly these things clear up in a week or two so we'll have a look around 19th June.

Gi blod. Få dop!

Linda vil gjerne sjekke verdiene, så pånnis må gi litt blod. Og hun skal få litt smertestillende. Da trekker jeg meg pent unna så jeg ikke ser sprøytene. Jeg har nemmlig sprøytskrekk, og selvom Sioux ikke liker å bli stukket er hun roligere når jeg ikke blir anspent. Så Anne-Lise holder og jeg later som ingenting... Og pånnis står riktig pent, om enn med et svært svært lidende uttrykk!

Linda wants to check values and bloodlevels, so has to draw some blood. Also MLP is getting some pain relief (aka drugs). So I make sure to move so I can't see what the vet's doing and breathe calmly. I'm afraid of needles, and if I tense up Sioux will too. Anne-Lise holds her, and I pretend like everything's hunky dory... And Sioux, though unhappy, takes it like the brave horse she is!

Mønstring

Mønstret Sioux i skritt og trav ute på fast underlag og så inne i hallen, også på bøyd spor. Sioux fortsatte å forvirre oss, kan virke som om hun er mest halt i venstre bakben idag. Men hun gir også utslag i høyre. Og måten hun beveger seg på, ekstremt høye benløft og merkelig stiv bakpart, får tankene mot evt strekk i korsryggen/krysset eller noe lignende som naturlig nok vil gi utslag i hele bakparten.

Litt pussig er det at det på en måte virker som om hun har vondt, men at hun allikevel traver lystig ivei når jeg ber om det. Ikke "hånden over pannen drama queen sukkende" som hun pleier være når hun synes noe er ubehagelig.

Showed Sioux in a walk and trot, outside on firm ground, and indoors on softer ground, in a straight line as well as on a circle. Though she may seem to be favouring her left hindleg today, she's definitly lame in her right as well. And nothing seems to be wrong with the legs... That, and her rather exaggerated and stiff movements make the vet think she might have pulled something in her back or croup. That would affect both back legs.

Funnily, though she seems to be in some pain, she is happy to trot around and seems to enjoy stretching her legs. Strange as she's normally quite Garbo/diva-like in her "daant hassle me, aiihm in peeine and vant to be alahn" attitude when she's uncomfortable.