Arbeidsflekk

Emma var med i stallen i dag, og i tillegg til at begge hestene fikk ekstra mye stell og kos ble det ekstra vellykket trening med Santee og salen. Det er håpløst å fotografere det som nok ville vært mest interessant å dokumentere, for da må jeg ha fokus (og hender) et annet sted, men når vi er to får vi jobbet veldig mye mer med det mentale aspektet av tilvenningen. Selv om det sikkert ikke er behagelig med sal og gjord på, så er det helt åpenbart at Santee spenner seg mest for "tanken på" sal, og når vi er to kan vi ta den av og på igjen og igjen, helt til han slapper helt av. Kjempenyttig!

Emma came with me to the yard today, so in addition to both horses getting extra helpings of care and attention, we took extra care with Santee and the saddle today. I'm unable to photograph the most relevant parts of training as my focus, and hands, need to be elsewhere, but I think we made great progress with Santee's mental tension when it comes to the saddle. Though I'm sure wearing a saddle and girth are more uncomfortable than not wearing one, it's fairly clear that Santee tenses up more from the idea of the saddle than actually having it on. And when there's two of us we could practice putting it on and taking it off, again and again until he relaxed completely. Very useful!

Dobbel dose trening for Santee

Santee kombinerer sal- og gresstilvenning. Han er fortsatt ekstremt skeptisk til salen, men bare ved å være anspent til han, etter kort tid, glemmer at den er med. Særlig når vi er ute og gresser, da spiller det absolutt ingen rolle at han har på sal og gjord.

With Santee I'm combining him getting used to the saddle- and grass. He still tenses up when he sees the saddle, but relaxes and forgets about it very quickly. Especially when we're in hand grazing. The saddle and girth don't matter at all.

Litt "ekte" trening

I motsetning til Biloxi, som tok sal og alskens utstyr på strak hov, er Santee fortsatt dønn skeptisk og ulykkelig når jeg kommer med annet enn vanlig grime og dekken. Det er FORFERDELIG og DYREPLAGERI og GRUSOMT - og han er ikke redd for å sutre. Men når salen først er på tusler han helt fornøyd rundt med den, både i skritt og trav, på rett og bøyd spor, uten på noen måte å virke irritert eller ubekvem. Planen fremover er derfor ganske enkelt tilvenning, tilvenning og tilvenning.

Unlike Biloxi, who was cool with anything I cared to put on him, Santee is extremely skeptical and unhappy when I bring anything but a halter and rug. It's AWFUL and TERRIBLE and counts as ANIMAL ABUSE - and he's not afraid to let me know. However, once saddled he's happy to walk and trot around with it on, on a straight line or in a circle, without showing any discomfort. So the plan is to keep on keeping on, having him carry the lightweight synthetic saddle or other tack whenever I visit.

Biloxi med trinse på

Mens Santee hadde playdate med Tres bedrev Biloxi heftig egentrening i paddocken. Han hørte jo skrik og mas og trodde sikkert at lillebror trengte litt assistanse. Og godt var det at han hadde fått trimmet seg, for bare minutter etter at Santee og jeg var tilbake åpnet himmelen seg og vi rømte inn. Da ble det litt alternativ trening for Biloxi, blant annet "øvet" vi på å ha på hodelag med bitt. Og han var riktig flink!

Biloxi got quite a bit of exercise on his own while Santee had his playdate. All the noise must have made him think his little brother needed a helping hoof (and teeth) so he ran around for a good while. And him having sorted his own training for the day was a good thing. Just minutes after I came back with Santee the skies just opened, and we escaped in to get out of the pouring rain. And what can we do inside? Well, practice wearing a bit and bridle, for starters.

Saddle up!

I dag valgte jeg å sadle på begge gutta. Det er ikke noe problem for noen av dem, men Santee har faktisk aldri hatt hengende stigbøyler på. Ei heller travet med sadelen på ryggen, kom jeg på etterhvert. Så når vi travet med hengende bøyler og de danset rundt fikk vi noen feiende flotte bukkesprang før han roet seg - lett oppgitt men ikke redd - og jogget rundt som om det var den største selvfølge. Biloxi var naturligvis kul med "alt".  Foruten å stille opp nær oksene. Da mistet jeg fokus gitt...
Han har tatt mange skritt tilbake når det gjelder å ha noen på ryggen, men jeg håper og tror at det sitter i hodet hans, så planen nå er å holde på slik jeg pleide. Lene meg, henge over, slenge benet opp på ryggen og klø med det, sitte på og gå av igjen. Og det hver eneste dag. I dag har Ingrid og jeg hengt litt i hver stigbøyle slik at han har hatt "vekt" i salen, og jeg har fått ham til å stille opp pent ved ymse forhøyninger jeg har klatret opp på. Han reagerer fortsatt overraskende irrasjonelt, men er mindre sint og bekymret, så jeg føler meg mer og mer trygg på at det ikke er fysisk ubehag han opplever. Uansett skal jeg gjøre dette, i ymse variasjoner, en stund fremover før jeg ber om noe mer.

I chose to saddle both horses today. Both are relaxed about it, but I realised Santee had only ever walked with the saddle on, never trotted. Nor had he had the stirrups hanging down. So he showed off a few impressive bucks before calming down, a bit confused, but not scared, and trotting around as if it was an everyday occurrence. Biloxi didn't give the saddle a second thought, but the bulls were another matter...
He's taken several steps back with regards to having someone mount him, but I hope and think it's in his head, so I plan to do what I used to. Lean on, hang across, scratch his back with my foot, sit on him, mount and dismount, every day, until he realises it's no biggie. Ingrid was helping out today, and we put weight in a stirrup each for him to walk around with, and I had him stop and stand next to every little thing I could climb. Heaping on praise when he was calm, and just ignoring it when he was irrationally stressed. I'm not asking for much, and he is already less worried than he was just yesterday.

Nye frakker også!

Fru Mor hadde vært på "harrytur" til Sverige, og der fant hun ett stykk Rambo Duo i riktig størrelse. Det vil si, det passer Biloxi perfekt nå, og mest sannsynlig Santee neste sesong... "Noen" har vært litt slem med utslippsdekken i det siste, så dette var virkelig behovsprøvet. Og Rambo Duo som er så utrolig praktisk også! Hipp hipp hurra!
I tillegg fikk vi en forundringspresang i posten fra Kamilla - og den viste seg å inneholde en "blue stripe" som ikke bare satt som et skudd på Biloxi, men i tillegg var ekstremt kledelig.
Tusen takk begge!

Mum was "abroad" and found a Rambo Duo in the right size, at the right price, so Biloxi has it now and Santee can probably share next season. Great, as life has been hard on some of our turnout rugs lately. And the Duo is such an excellent rug too!
In addition we got a surprise in the post from Kamilla, a box containing a long lead rope and the lovely "blue stripe" in the below photograph. It fit Biloxi perfectly, and looks absolutely smashing! 
Thank you so much, both of you!

Se hva vi har fått!!!

Se så fantastisk flotte gaver Santee og Biloxi har fått av Herr og Fru. Kjempelekre Walsh-grimer, med navnene inngravert. Santee sin er kanskje bittelitt stor nå, men Biloxi sin sitter som et skudd. Og vi er knallfornøyde, allemann alle!

Look at these fabulous presents Santee and Biloxi got from mum and dad. Lovely leather halters with their names engraved. Santee's is a little big yet, but Biloxi's fits absolutely perfectly. And we are super-duper happy with them!

Fine utsikten!

Føret begrenser treningen, og når jeg i tillegg er helt alene på stallen er det ikke så mye jeg kan gjøre med gutta. Men Biloxi og jeg tuslet opp på banen og jeg gikk av og på noen ganger. Naturligvis var han fryktelig flink, og jeg koser meg med varm og fin rygg og herlig utsikt!
I tillegg fikk begge gutta bære litt rundt på salene "sine" i dag. Den gamle syntetsalen er super til utstyrstilvenning, og jeg er litt optimistisk når det gjelder Sioux sin avlagte KN-sal. Den ser ut til å passe Biloxi mer enn tålelig bra, og når han kommer i bedre form skal vi ha salmaker på besøk for å se om den kan justeres, slik jeg håper og tror.

The going limits every kind of training, and when I'm all alone at the yard there's even less I can do with the boys. But Biloxi and I made our way up to the outdoor arena, where I mounted and dismounted a few times. He was great, as always, and I enjoyed sitting the view!
In addition both horses got to carry saddles today. The old synthetic one is great for getting used to equipment, and I am rather optimistic about Sioux's old KN-saddle. It looks as if it fits Biloxi quite well already, so as soon as he's in better shape I'll have a saddler in to see if it can be adjusted to fit him as well as I hope.

Jeg har napp!

Santee er kanskje litt skeptisk, men Biloxi antar - naturligvis - at longepisken er et nytt leketøy. Og jeg kan ikke annet enn å le...

Santee may be a bit more careful, but Biloxi - naturally - mistakes the lunge whip for a new toy. And I cannot help but laugh...

Sal for første gang

Santee er veldig "bakpå" når det gjelder en hel del miljøtrening og tilvenning i forhold til hva storebror var. Men når jeg først har/tar meg tiden så er han i 99% av tilfellene så fantastisk flink og kul. Skeptisk, ja, men tillitsfull og lugn, og nesten skummelt lettlært. Å få på seg sal for første gang var virkelig ikke noe å bry seg om, han gadd knapt å snu seg og titte på den da han oppdaget at den "ble med" når vi tuslet avgårde, og jeg viftet med stigbøyler og remmer. Naturligvis blir det noe annet når vi tar den med opp på banen sånn at han kan gjøre mer enn å skritte rolig, men første ordentlige møte med sal var altså særdeles ukomplisert.

Santee is a bit "behind" with regards to training and socializing in comparison to what I did with Biloxi when he was the same age. But when I finally have/take the time he is so amazingly calm and collected almost every single time. A bit more careful, but trusting and extremely quick to "get" stuff. Having a saddle and girth on for the first time was absolutely no big deal, and he was hardly bothered to have a look when it was still there - with me flapping the stirrups and straps - as we took a little walk. I expect it will be different when he gets to carry it up to the outdoor school and "wear" it in a trot and possibly canter, but having the saddle put on properly for the first time was as easy as pie.

Nytt stæsj

Vi har tyvlånt "magic brush" av Elísio og blitt skikkelig glade i det som ser ut som en kjempekjip børste av plastikk. Men alle tre hester digger den, og den funker råbra på skitten og hårete hest!
I tillegg har jeg oppgradert til "aubergine", "avocadoens" storebror med utskiftbare blader. Jeg er knallfornøyd med Riders Rasp, og ser at jeg bruker den såpass mye at det lønner seg med en versjon hvor jeg kan skifte ut bladene etterhvert som de slites.


We've got some new stuff; after borrowing Elísios Magic Brush - a cheap looking plastic brush - we've all become addicts. It's great for dirty and hairy horses - dry or wet - and Sioux, Biloxi and Santee have one each.
In additon I've upgraded my Riders Rasp from "avocado" to "aubergine" as I use it so much I figured the version with replaceable blades would be a sensible investment.

Snart voksen?

Hverdagsgrimen til Santee er litt stor enda, og vrir seg lett. Så jeg sjekket om noen av taugrimene kanskje passet. Og vi trakk litt på smilebåndet av at denne, merket "adult" (voksen), var den aller aller minste. Ikke lenge før den er for trang over nesa. Men stilig og knallorange er den.

Santee's everyday headcollar is a little big, and twists uncomfortably at times. So I checked my rope halters to see if one fit. And we had to smile when we saw that the littlest one was the one marked "adult". It was almost a bit snug over the nose already, but oh so cool and fabulously orange!

Mine geniale høyhekker

På toppen av de sedvanlige problemene med gjørme, regn og snø som gjør grovfôret ufresht hadde en viss ung herre for vane å tisse i høyensilagen. På en gitt dag måtte vi kaste minst halvparten av maten som var lagt ut... og med drektig hoppe som hadde behov for fri tilgang var det et problem.

Løsninge på problemet var naturligvis en høyhekk. Men hva gjør man når hestene står på leiestall, og av og til bytter paddock sånn at det ikke er mulighet for å bygge en permanent løsning? Jo, man klør seg i hodet og ønsker seg en mobil løsning...

Og så dukket Hay-Hutchen opp i en liten artikkel i et magasin jeg leste. Den så spennende ut! Fire ulike størrelser, hard plast (samme som man lager autovern av i England), lett og flyttbar, men stødig på grunn av kjegleformen.

Høyhekken er i utgangspunktet ikke sååå dyr, under 1750 NOK. Men den er så stor at den tar en pall, og frakt, moms og toll gjorde det uforholdsmessig dyrt. Over 3000 NOK ville det koste meg! Noen hundrelapper billigere per stykk om jeg bestilte 3, for de kan pakkes så det går tre på en pall. Men det var mye penger...

Jeg spurte supersnille Jane på Øvrevoll Hesteutstyr om hun hadde forslag til hvordan jeg kunne redusere kostnadene. Hun så på produktet og bestemte seg for å skaffe seg en til sine egne hester, så da importerte vi sammen. Med hennes kontakter ble det rimeligere for meg og jeg endte opp med å ta inn to stykker.

Høyhekkene er lette nok til å bære rundt, så jeg investerte i to sandsekker (sånne du får på FK til rundt 50-lappen) og la en i bunnen av hver "kjegle" så hestene ikke får flyttet på den, selv om den skulle bli tom. De har tålt all slags vær (og høyet har jeg kunnet legge i kvelden før, uten å bekymre meg for regn, snø eller at det skulle blåse bort), hester som har lekt med dem, stått på dem osv.

Lokkene har fått ekstremt hard medfart, men har tålt det utroligste av tråkking og tygging. Svinnet ble redusert kraftig. På en uke kjørte jeg bort mindre "sløsehøy" enn hva jeg pleide på én dag tidligere. Og det har vært utrolig praktisk å kunne gjøre maten i stand kvelden i forveien, for ikke å snakke om at jeg har kunnet flytte på høyhekkene om det har blitt veldig gjørmete i en del av havnehagen, eller hvis hestene har flyttet fra ett sted til et annet. Veldig greit at de ikke snør ned heller!

Jane har opplevd såpass stor pågang at hun nå tar inn høyhekkene på bestilling. En høyhekk i medium tar mer enn én høyball, og opp til 30 kilo hardpakket høyensilage, selv med sandsekk i bunnen, og koster 2500 NOK levert til Øvrevoll. Det går tre på en pall, så om man bestiller tre (evt er tre personer som bestiller samtidig) koster det bare 2100 NOK per stykk.

Les mer om hekkene på www.hay-hutch.co.uk og kontakt Jane på Øvrevoll Hesteutstyr via www.horseshop.no for mer info

(Jeg får ikke provisjon på salg hvis noen lurer. Har bare mottatt så ekstremt mange forespørsler på hekkene mine at jeg tenkte det var greit å legge ut litt skryt og info)

Just a blog post to inform Norwegian readers that it's easier to order Hay Hutches now, than ever before.

Opp-ned-opptur

Opptur #1 er at Biloxi går ned jevnt og trutt, uten å tape overlinje og muskelmasse.

Nedturen er at salprøvingen viste at Sioux sin "avlagte" dressursal nok blir altfor stor til at den kan justeres og brukes.

Men opptur #2 er at salprøvingen viste at syntetsalen vi har brukt ifm saltilvenning nå passer ganske fint og ganske sikkert kan brukes for en liten stund i hvert fall.

En ekstra bonus er at den er lett. Fin å reise med...

Yay! Biloxi is definitely losing weight, without losing muscle mass.

Boo! Tried Sioux's old dressage saddle on, and it turns out most probably won't be usable on him, even after a fitting.

Yay! The GP saddle I used, just to get him used to the saddle and girth, earlier fits well enough that it can be used for a while, at least.

An added bonus is that it's light. Very handy for travelling...

Hengervask

Hestehengeren er ikke akkurat i hyppig bruk, og selv om den naturligvis er EU-godkjent og i fin stand har den blitt møkkete og stygg av å stå ute i all slags vær. Med alt regnet var den mosegrønn og ekkel. Helt til fabelaktige Herr Far og Fru Mor tok den med seg hjem for en liten shinings. Hyggelig med henger som matcher de flotte hestene, tusen takk!

The horse trailer isn't used frequently, if at all, and even though it's safe and approved to drive, it looks neglected from living outdoors in every kind of weather. Especially the rain, which has given it a green and mossy sheen. Until my fabulous mum and dad tok it home for some spa treatment. Now it matches the lovely horses, so thank you so much!

Dyreplageri/leietur

Staaakkars Biloxi. Ikke bare må han spyle bena titt og ofte pga gjørme ved paddockporten, men i dag fikk han på seg hodelag med bitt på leieturen. Strengt tatt ikke et så stort problem, men når Charlotte og jeg var greie nok til å la ham og Quanero få en gressepause underveis kan jeg love at det var en frustrert liten brun som ikke greide innhalere de mengder gress han hadde planer om. *hi hi*

Pooooor Biloxi. Not only do I hose his legs off whenever I'm there due to the mud by the paddock gates. I also put on a bridle with a bit before our walk. Not really a problem, except that Charlotte and I were nice enough to let him and Quanero stop and graze for a while. Biloxis frustration with how the bit kept him from inhaling the field in one go was evident. It's a hard life!

Mugg meg her og mugg meg der

Hestene fikk stå ute i regnet mens jeg ryddet og romsterte i alt utstyr. Sioux har mange fravokste dekken Biloxi sannsynligvis kan bruke, og Santee arver naturligvis alt etter Biloxi. Opp til 125 og fra 140 cm har vi det meste - alt mellom der ble "spist opp" av Sion da han og Biloxi sto sammen. Men i utgangspunktet blir det forhåpentligvis lite som må kjøpes inn. Det er morsomt å finne fram fullt brukbart utstyr fra 80 og 90-tallet som har gått i arv fra hest til hest. Det som tok lengst tid var faktisk lærutstyret som ikke har hatt det særlig fint i sommer, at fukten kan ha sin effekt er jeg klar over, men her var det flere hodelag med pels på. *grøss*

I left the horses outside, and escaped inside to organize tack. I hope Biloxi can inherit quite a few rugs from Sioux, and expect Santee to be able to make do with hand me downs. Except for a lack of rugs in the size Biloxi wore when he was turned out with Sion (who "ate" rugs like hay) one winter, I think we have pretty much everything covered. And it's great fun to see how much equipment from the 80's and 90's that's still fully usable after having been passed down from horse to horse through the years. What took the longest was all the leather that's suffering from the excess moisture to the extent that it had mould growing on it. *yuck*

Veldig blide til å være så misfornøyde!

Jeg har verdens herligste brune turkamerat. Og han har utrolig kjipe boots. Jeg må si at når man blar opp rundt 2000 spenn og bruker bootsene kanskje 1-3 dager i uken over 2,5 måneder så er det DÅRLIG at begge går i stykker. Foruten da Biloxi var på bootcamp og de faktisk var i bruk 1-3 timer, 4-5 dager i uken, og innimellom i ulendt terreng, har bootsene hatt et særdeles bekvemt liv. Og jeg vet 100% at Trine har passet godt på dem der, og vet selv at jeg har vært forsiktig med å hale og dra, har holdt dem rene og latt dem tørke skikkelig mellom hvert bruk. Og allikevel faller de rett og slett fra hverandre. Den eneste delen som er tålelig solid er gummidelen nederst, så nå har jeg rett og slett klippet bort den øverste delen og lovet meg selv at jeg ALDRI, ALDRI, ALDRI skal bruke penger på Easy Boots igjen. Snakk om møkkakvalitet!

Biloxi and I have a great time on our walks. Except that his boots are crappier than crap. When you pay about 2000 NOK, use the boots about 1-3 times a week over a period of 2,5 months they shouldn't be - literally - falling to pieces. Except from when Biloxi was at bootcamp, wearing them 1-3 hours, 4-5 times a week, and sometimes even off the beaten track, the boots have had an extremely comfortable life. And I am 100% certain that Trine treated them just as well as I do; careful about pulling and tugging, keeping them clean and letting them dry between use. And yet, they fall apart. The only section that seems even remotely durable is the rubber part, so I've simply cut off the rest and promised myself that I will NEVER EVER spend money on Easy Boots ever again. How dare they sell such poor quality goods?

Fingrimen er på

Da jeg prøvde denne for en måned siden så det ut som noe han hadde lånt av storebror, så diger var den. Og nå måtte jeg faktisk ta ut hele to hull over nakken for at den ikke skulle være for trang. I følge målebåndet veier Santee nærmere 100 kilo nå, og er opp mot 115 til manken. Noe sier meg at han ikke kommer til å få noe "vesle" foran navnet sitt...

When I tried this headcollar on a month ago it looked like something he'd stolen from his big brother, that's how big it was. But today I had to adjust it out by two holes so it wouldn't be too tight. According to my weight band measure Santee weighs in at about 100 kilos, and I've measured him to almost 115 cm to the withers. Something tells me he won't be my littlest pony for all that long...

Ny og ren pysj

Det er fortsatt såpass kaldt på nettene at Sioux har dekken på inne. Er veldig fornøyd med Amigos lette boble-stalldekken, og da passet det fint at vi fikk ett i Sioux sin størrelse på svenskesalg nå nettopp sånn at hun kunne få på seg gullende rent dekken når jeg gikk i dag. Med vaskemaskin på stallen blir det til at jeg vasker dekken oftere enn hva jeg ville gjort ellers, selv om verken dekken eller lommebok egentlig har så godt av det.

It's still cold enough at night that Sioux is rugged when she's turned in. Really like the Amigo stable rugs, and was very pleased when we got a brand new one on sale. Especially as the other one really needed a wash. With a washing machine at the yard I probably wash rugs much more often than I would have done, even if it's not necessarily all that good for the rugs and wallet.