Kveldstur

Evening walk.

Kompiser

Santee er bestevenn med Eilert, men han og Mike er også gode venner, og leker og klør gjerne litt.

Though Elísio is Santees best paddock friend, he's happy to play with the others. Such as Mike.

Fretloxi er i gang!

Målet for vinteren er å holde begge hestene i gang, men av naturlige grunner er Biloxi prioritert. Både pga alder, og fordi han - såfremt han er frisk - er mest ferdig fysisk og mentalt for jobben. Snille Ingrid har sagt seg villig til å være stuntrytter i starten, når det virker mest fornuftig at "trygge" jeg er på bakken. Og, som bildene viser, det gikk veldig greit når vi hadde vår første økt sammen. Biloxi ser kanskje ikke så blid ut, men det er mest fordi han ikke helt vet om det er meg eller Ingrid han skal ha fokus på når vi stopper for å ta bilder.

My goal for the winter is to keep both horses going, but naturally Biloxi is my priority. Both with regards to age, and because he - as long as he is healthy - is the one who is most ready for this job, physically and mentally. Ingrid has been kind enough to offer to be my stunt rider in the start, where it makes more sense that I'm on the ground to make him feel safer and more confident. And, as the photos show, our first session went very well. Biloxi doesn't look all that happy, earswise, but that's because he's not quite certain who to focus on when we stop to take photos. Ingrid or me.

Explore Nittedal

Ingrid og Eilert var reiseledere, Gunhild tok seg av Santee og Biloxi og jeg dannet baktropp. Så tuslet vi en ganske fin, men fokuskrevende, runde som inkluderte både vei og skog. Og en god del klatring som ikke ble dokumentert fordi jeg hadde mer enn nok med å stokke bena og holde følge med hestene. Skikkelig mosjon!

Ingrid and Elísio took lead, Gunhild walked with Santee and Biloxi and I picked up the rear. And we went for a lovely, but somewhat demanding, walk which took in the roads and the woods. Plus a bit of climbing which wasn't documented as I had enough trying to stay on my feet, and keep up with the horses. Proper exercise!

Gutta på prærien

Flekkulf er litt Frekkulf, og blir satt på plass innimellom så det er stadig nye skrammer. Særlig er det merkbart ved porten om jeg skal ta ham inn først. Men det er ingen ordentlige skader, og stort sett er det  bare fred og fordraglighet i paddocken hvor det til og med er noen gresstuster å gnage på. Ja, og en liten skog som gir litt ly for vær og vind.

Santee is put in his place on a regular basis, and there are new cuts and scratches. It's particularly noticeable by the gate if I go to collect him first. But there are no proper injuries, and mostly they're calm and happy. Especially while there's still a little grass to be had.

Biloxi møter Milli

Biloxi skal stå sammen med quarterhoppene Cindy og Milli, og etterhvert også en Oldenburger. I dag var bare Milli på plass, og de hadde en heller udramatisk førstedate. Biloxi tøffet seg og pep. Milli var passe imponert. Biloxi fornøyd. Lett som en plett.

Biloxi is to be turned out with two quarter mares, Cindy and Milly, and within the next month they'll be joined by an Oldenburger as well. Today only Milli was here, and they had a rather uneventful first "date". Biloxi acted up. Milly was impressed. Biloxi was pleased. Done deal.

Santee hilser på nye paddockvenner

Santee skal gå sammen med tre andre karer. Kompisen Elísio (Eilert), painten Mike og kaldblodsen Spir. Det er sistnevnt som er sjefen, og visstnok er alle ganske lekne sånn at det er stor sjanse for at det kan bli en aktiv gruppe. Santee er bittelitt eplekjekk, men ellers ganske fornuftig, så hele hilsingen gikk pent for seg. Litt lyd, noen bein, men ingen konfrontasjoner eller skikkelig bitt eller spark.

Santee is going to be turned out with three other geldings. His friend Elísio, Mike the paint and Spir the coldblood trotter. The latter is the boss, and they're all playful so this should be an active group. Santee was a bit full of himself, but not stupidly so, so the introduction went well. Some noise and a few feet up, but no confrontation or proper biting and kicking. 

Flyttelass med Nittedølahester ombord

Santee har overhodet ingen hingstefakter igjen, foruten når han forholder seg til storebror. Det er nesten flaut hvordan han skriker og bærer seg når Biloxi skal inn på hestebilen. Heldigvis stoler Biloxi på at Santee er bundet fast og ikke når bort for å bite på ham, så han tusler pent ombord og oppfører seg som den voksne, fornuftige og pålitelige hesten vi innimellom ser glimt av.
Hestebilen var stappet full med hester, utstyr, og høynettene med ensilage, og snille Ingrid var med som reisefølge, så da var det bare å vende neser og muler mot Stall Gaustad. Og, i Santees forsvar, så snart vi kjørte roet han seg helt fint og begge sto pent og rolig hele veien fra Sollihøgda og hjem til Nittedal.

Santee displays no stupid coltish behaviour, except towards his big brother. It's almost embarrassing how behaves like a toddler with a tantrum when I load Biloxi. Luckily Biloxi trusts me and knows Santee won't reach him, so he loads calmly, behaving like the adult, sensible and trustworthy horse I keep seeing flashes of.
The lorry was fully loaded up with horses, equipment and haynets full of silage, and Ingrid was there to keep us company, so off we went. And, in Santee's defence, he calmed down completely once we started moving, and they both travelled perfectly all the way from Sollihøgda and home to Nittedal.

Siste Sollihøgda-trening for Tee

Biloxi var superstjerne i går, og har fått fri i dag. Santee var litt "meh" så han måtte i ilden i dag igjen. Og det passet fint, for da fikk jeg enda en gjennomgang på hvordan jeg gjør jobben fra bakken mens Steffen tok seg av ridningen. Som var helt fri for "meh" i dag. En påminnelse om at det går litt opp og ned med hester generelt, og unghester spesielt, sånn i tilfelle vi hadde glemt det.

Biloxi was a superstar yesterday, and so has the day off. Santee was a bit "meh" and had to work today as well. And that was perfect, as I got another chance to learn more about how I'll be proceeding from here. I worked him from the ground, while Steffen rode him. And he was just fine. A reminder that how a horse goes varies from day to day, especially youngsters.

Hestepåsitting!

Nå er snart treningsoppholdet hos Steffen og Malin over, og vi var enige om at det var lurt at jeg fikk sitte på Santee litt, bare så det er gjort og ikke blir en "big deal" for meg fremover. Det gikk kjempegreit, og jeg var enda blidere enn hva selfien fra hesteryggen gir uttrykk for.
Når vi først var i gang så klatret jeg ombord på Biloxi også, men det kjennes så kjent, kjært og trygt at det mest var for å få kjenne selv at han overhodet ikke er noe bekymret når man går av igjen. Og litt for å få enda et bilde som viser hvor GØY det er å ha to ridbare hester takket være den kjempejobben Steffen og Malin har gjort på den tiden de har hatt Santee og Biloxi hos seg.

The stay with Steffen and Malin is coming to an end soon, and we agreed it was a good idea I sit on Santee just a little, just so it's been done and doesn't become a big deal for me. And, of course, it went fine and I was even happier than I look in the horseback selfie.
While we were on a roll I sat on Biloxi as well, which feels so familiar and safe that it was mostly to make sure that he no longer tenses out when we dismount. And also to get another selfie to show just how FUN it is to have two horses who have done so well, and made such great progress, in the weeks Steffen and Malin have been training them.

Uteliggerloxi

Hestene som bor permanent på stallen kommer hjem fra skogsbeite, og Biloxi flytter til uteboks for den siste uken på Sollihøgda. Siden han nå har slått seg til ro på gården går det helt fint, og han virker fornøyd med finfin oversikt over stall og bane der han står. Og deilig frisk luft til maten.
En stor takk til Gitte for hjelp med flyttingen!

The horses who live at the yard permanently are coming back, so Biloxi has to move out for his last week at Sollihøgda. But as he's settled in well he's quite happy with living outdoors, especially as he has a great view of what's going on. And lovely fresh air to go with his haylage.

Gutta, og Gitte, på tur

Det er alltid så perfekt når vi får besøk av sprekinger som tar fadderansvaret på alvor og vi kan være fire på tur. Når været i tillegg var topp ble det en fin runde i skogen på Sollihøgda med Gitte og Santee som reiseledere.

We love it when godparents who like going for a hike visit. That means we can go for a nice walk, in the lovely weather. With Gitte and Santee in the lead.